SVs Kari Elisabeth Kaski er kritisk til regjeringens statsbudsjett (DN 9. oktober.) Hun mener det «vil være enklere å føre en politikk i dag for små forskjeller, enn å redusere forskjellene når de er blitt for store», og vil derfor utvide velferdsordninger og ha en mer progressiv skattemodell.

Det kan høres enkelt ut, men i arbeidet med å holde ulikhetene på et lavt nivå, er det nødvendig å finne en god balanse mellom kort og lang sikt også på en annen måte. Faren med noe av venstresidens politikk er at den nok kan gi raske endringer i ulikhetstallene på kort sikt, men på en måte som skaper større problemer fremover.

Det aller viktigste for å holde ulikhetene på et lavt nivå også i fremtiden, er jo at flest mulig er i arbeid, og at alle som er i arbeid, utfører produktivt arbeid som gir relativt høye lønninger og økte inntekter over tid. Det er kun oppnåelig, om det investeres i norsk næringsliv, arbeidsplasser og produktivitetsøkende kapital. Da er vi avhengige av at mange er villige til å investere, og det er denne viljen og evnen som trues om skattene blir for høye og retorikken mot næringslivet for negativ.

Et progressivt skattesystem er ikke i seg selv et hinder for investeringer. Det er rett og rimelig at de med høyest inntekter, skatter mest. En omfordelende velferdsstat, utdannelse og kompetanseheving er også nødvendig. Men å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt. Et velfungerende næringsliv med høy investeringsvilje er også avgjørende for å nå SVs andre mål, om reduserte klimautslipp og omstilling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.