For 20 år siden omtalte også enkelte samfunnsøkonomer kraftforedlende industri som en solnedgangsindustri, men utviklingen for norsk kraftforedlende industri har vært en annen enn hva de predikerte. I skarp internasjonal konkurranse har industrien vokst, blitt mer spesialisert og redusert utslippene betydelig. Siden 1990 har prosessindustrien vokst og samtidig redusert utslippene med over 40 prosent.
Prosessindustrien er en av Norges tre største eksportnæringer. Norge er EUs største produsent av aluminium, silisium, nikkel, ferrosilisium og manganlegeringer. Industrien er etablert over hele landet, fra Lindesnes i sør til Tana i nord, og den skaper store ringvirkninger i en rekke lokalsamfunn.
Og potensialet denne industrien representerer fremover tilsier at veksten vil kunne fortsette. EUs grønne giv, «Green Deal», med mål om å opprettholde bærekraftig vekst ved å sikre industriell utvikling, sysselsetting og rettferdig fordeling ved på samme tid redusere klimagassutslippene, setter norsk kraftforedlende industri i sentrum for å lykkes med både 2030- og 2050-målene.
Siden Green Deal ble lansert i 2019 er ambisjonene i tillegg ytterligere forsterket og virkemidlene spisset, senest grunnet covid-19 og energikrisen. Skal europeiske ambisjoner og mål realiseres trengs utslippsfritt og bærekraftig produsert stål, kjemikalier og batterier. Det investeres tungt i multinasjonal forskning og utvikling for å utvikle fremtidens produkter som vi trenger i blant annet elbiler og vindturbiner.
Harding trekker også frem den raskt fremvoksende norske batteriindustrien som kraftkrevende. Batteriindustrien er i utgangspunktet ikke kraftkrevende, men som følge av volumene som planlegges vil en fullt utbygd fabrikk bruke mye kraft. Det europeiske batterimarkedet er forventet 12 ganger så stort i 2030 (1000 GWh), og for et industriland som Norge er en fremvoksende industri hvor kompetanse og teknologiutvikling er nøkkelingredienser, i kombinasjon med grønn kraft, en eventyrlig vekstmulighet. EU har iverksatt flere grep og gjør større investeringer for at Europa skal gjøre seg mindre avhengig av dagens batteriproduksjon som i stor grad foregår i Kina. Norge er svært godt posisjonert til å kunne levere på denne ambisjonen.
Norsk kraftforedlende industri er avgjørende for å sikre industriell aktivitet med klimanøytrale løsninger på det europeiske kontinent. Satsingen gjør at EU og Norge ikke blir avhengig av karbonintensive produkter fra land med betydelig lavere klima- og miljøambisjoner. Både EU og Norges veikart og målsettinger er tydelige; klimagassene skal reduseres med 50–55 prosent innen 2030 og til å bli et lavutslippssamfunn i 2050.
En ren samfunnsøkonomisk tilnærming tar kun høyde for å gjøre opp regnskapet innenfor Norges grenser. Skal imidlertid Norge nå både eksport- og bærekraftsmål, samt at både Europa og verden skal nå sine mål, er norsk kraftforedlende industri en helt avgjørende ingrediens.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.