Forskningsgrunnlaget for grønn vekst som klima- og miljøløsning i høyinntektsland er stadig tynnere, viser en nylig publisert artikkel fra Jason Hickel, årets Arne Næss- professor.
I forskningsjournalen The Lancet utfordrer forskerne Jason Hickel og Jerim Vogel konseptet «grønn vekst»: ideen om at vi kan oppnå økonomisk vekst samtidig som vi reduserer negative klima- og miljøeffekter.
Vi mener at grønn vekst er en grå hvilepute som tåkelegger for de virkningsfulle klima- og miljøtiltakene.
Forskerne studerer elleve høyinntektsland, deriblant Danmark, Sverige og Canada, som opplever økonomisk vekst samtidig som CO2-utslipp reduseres, også kjent som grønn vekst. Grønn vekst-tilhengere fremmer at ny teknologi og økonomisk vekst er den beste veien til lavutslippssamfunnet.
Disse høyinntektslandene smykker seg med lekre grafer som viser økning i økonomisk vekst, mens CO2-utslippene går ned. Dessverre er totaliteten langt ifra grønn, blant annet fordi utslippsreduksjonen ikke er rask nok.
The Lancet-studien viser at med dagens tempo vil høyinntektsland veldig like Norge i gjennomsnitt bruke over 200 år på å redusere utslippene i tråd med målene i Parisavtalen.
Videre vil landene fra studien slippe ut hele 27 ganger mer enn sin rettferdige andel av det globale karbonbudsjettet. Grønn vekst er altså ikke bare økologisk utilstrekkelig, men også sosialt urettferdig.
Å påstå at grønn vekst er effektiv bærekraftspolitikk i høyinntektsland er som «å skryte av en slankediett der du har gått ned 200 gram», for å låne ordene til den franske økonomen Timothée Parrique.
Hickel og Vogel mener at grønn vekst i beste fall er et misledende miljøtiltak, men kaller det selv for en farlig form for grønnvasking – en politikk som fremstilles som mer bærekraftig enn den faktisk er.
Vi blir stadig flinkere til å gjennomskue og ettergå bedrifters grønnmalte klima- og miljøpåstander. Det samme må vi gjøre med politikernes grønnvasking, som Anna Eitrem skriver i DN den 8. september.
Vi etterspør en faktabasert debatt der politikere blir utfordret på en bærekraftspolitikk som bygger på at vi kan og burde «vokse oss ut» av klima- og miljøkrisen.
Uansett hvor stor tro man har på at innovasjon og ny teknologi vil redde oss fra krisen, er det fornuftig å se etter alternativer som vi vet fungerer.
De virkelig store forbedringsmulighetene, ifølge Hickel og Vogel, ligger i å endre etterspørselsmønstre i høyinntektsland. Dette er i tråd med FNs klimapanels anbefalinger, som finner at en kontrollert reduksjon i forbruk og produksjon vil kunne senke utslippene med hele 40–70 prosent.
I praksis vil det bety å redusere og kutte produksjon av energiintensive og unødvendige produkter, som for eksempel privatfly, industriell kjøttproduksjon og «fast fashion». Samtidig vil dette frigjøre energi, kapital, natur og arbeidskraft til å akselerere ren energi, grønn industri, samt å dekke våre sosiale behov.
Det handler om å fokusere på kvalitet istedenfor kvantitet i hva og hvordan vi produserer. Det handler om å bruke smarte løsninger for å raskt kunne redusere utslipp og negativ miljøpåvirkning.
Når vi frigjør oss fra økonomisk vekst som det overordnede målet i økonomien, åpner vi mulighetsrommet for hvordan vi kan leve gode liv innenfor planetens tålegrenser.
Mens partier som baserer seg på markedet og vekst som løsning på klima- og miljøutfordringene stormer frem, blir det nå enda viktigere at vi utfordrer politikernes underliggende faktagrunnlag når det gjelder grønn vekst.
Den som tør å utfordre vekstøkonomien, har i det minste forskningen på sin side.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.