Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel har skapt enorme verdier, mye takket være stabile og forutsigbare rammevilkår. Sverdrup-feltet har alene en anslått verdi på 900 milliarder kroner. I 2019 venter staten 286 milliarder i nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten. Leting er startpunktet i verdikjeden som bidrar til velstand og velferd i Norge. Vi har alt å tjene på å beholde stabiliteten og forutsigbarheten vi har i dag.

Petroleumsressursene på sokkelen tilhører det norske folk. Petroleumsskatten er utformet for å sikre fellesskapet en høy andel av de ekstraordinære inntektene på sokkelen, samtidig som det ikke hindrer lønnsomme prosjekter. Derfor betaler selskapene 78 prosent skatt av sine overskudd, mens øvrig næringsliv betaler 22 prosent. Den høye skattesatsen betyr at staten tar en stor del av både inntekter og kostnader. Det gjelder i tilfeller der utbygging og leting går dårligere enn planlagt og det gjelder dersom kostnadene blir lavere enn selskapene la til grunn før utbygging. Uten fradrag for kostnader vil lønnsom leting og utbygging hindres og skatteinntektene reduseres.

Rammebetingelsene for petroleumsvirksomheten er utviklet gjennom 50 år for å nå målene i petroleumspolitikken. De er skreddersydd for å fungere over tid, inkludert å være robuste for både høye og lave priser på olje- og gass. Det er viktig fordi vi vet de svinger. Samtidig er det gjort justeringer når det har vært nødvendig. Rundt årtusenskiftet var leteaktiviteten på norsk sokkel lav, særlig i Nordsjøen. Dette til tross for at vi hadde store gjenværende ressurser.

De store etablerte selskapene hadde dominert norsk sokkel sammen med Statoil, Hydro og Saga. Mer mangfold var viktig for å nå målene i petroleumspolitikken, ved å få inn andre typer selskaper som ønsket å skape verdier også fra mindre felt. Det ble derfor åpnet for at flere typer olje- og gasselskaper skulle kunne tildeles andeler i utvinningstillatelser. Det ble også gjort tilpasninger i konsesjonspolitikken som ga økt forutsigbarhet for selskapenes leteaktivitet. Ordningen med årlige tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen) ble utviklet og etablert.

Det ble også gjort endringer i petroleumsskatten. Fremføring av underskudd med rente, lete- og opphørsrefusjon ga sikkerhet for skatteverdien av alle fradrag. Dette reduserte inngangs­barrierene for nye aktører. Leterefusjon er en integrert del av petroleumsbeskatningen. Ordningen gir selskaper utenfor skatteposisjon fradrag for letekostnader på samme tidspunkt som etablerte aktører i skatteposisjon. Denne likebehandlingen innebærer ingen subsidie. Alternativt kan slike underskudd fremføres med rente til fradrag senere år.

Selskapene leter for å tjene penger på sikt, og rammevilkårene er slik at leteaktiviteten vil være lønnsom for selskapene dersom den er lønnsom før skatt. Det gir høy verdiskaping og store skattegrunnlag.

Gjennom 50 år har ulike regjeringer og brede stortingsflertall bidratt til å utvikle dagens regulering av næringen. Bred politisk enighet om rammevilkårene har gitt stabilitet og forutsigbarhet. Også fremover er det den beste måten å gå frem på for å bidra til at våre petroleumsressurser fortsetter å være viktig for norsk økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hva var oljeprisen sist Liverpool tok seriegull?
DN utfordret Liverpool-fan Eldar Sætre på historisk oljepris, navnebytte og kvartalstall
01:19 Min
Publisert: