I etterkant av statsminister Erna Solbergs nyttårstale, hvor et av poengene var at norske kvinner må føde flere barn, har vi hatt en mangslungen debatt om mulige løsninger. Alt fra at alle barn er ulønnsomme og at vi bør belønne kvinner som ikke får barn, til mulige initiativer fra regjeringen for at studenter skal få flere barn.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener for eksempel at vi bør prøve å få flere kvinner til å flytte til landsbygda, fordi kvinner der får flere barn.

Den som antagelig har vært nærmest en god forklaring på hvorfor norske kvinner har begynt å få færre barn, er likevel Bård Tufte Johansen, i fredagens «Nytt på nytt» på NRK. Der pekte han på telling av soverom som den viktigste faktoren for familier som skal beslutte om de skal få flere barn eller ikke. Familieboliger er blitt fryktelig dyre, spesielt i de store byene, med Oslo på topp.

Og boligprisveksten finner vi igjen i fruktbarhetsstatistikken – med motsatt fortegn.

Om vi legger til side diskusjonen om hvorvidt flere barn er lønnsomme eller ikke og heller retter oppmerksomheten mot det uheldige i at familier blir hindret i å få de barna de ønsker seg, blir det neste naturlige skrittet å se etter årsaker til hvorfor norske kvinner plutselig har begynt å få færre barn, samt hva som kan gjøres for å bedre på det.

I 2009 hadde Norge 1,98 barnefødsler per kvinne, blant de høyeste fødselstallene i Europa, og vi ble omtalt som en suksesshistorie med høy fruktbarhet og høy yrkesdeltagelse. Mindre enn ti år senere er tallet nede i 1,62. Det er et dramatisk fall som vanskelig kan la seg forklare ved hjelp av endrede preferanser eller mindre endringer i velferdsordninger knyttet til barn og barnefødsler.

Hva kan så årsaken være?

En dramatisk endring som i høyeste grad har rammet de som valgte å ikke få barn, er økningen i prisene på familieboliger. I løpet av de ti siste årene har de norske boligprisene steget med 82 prosent, og boligprisene i Oslo har steget med hele 121 prosent.

Hadde vi sett lignende prisstigningstall for mat, drivstoff eller strøm, hadde norske medier omtalt det som en nasjonal krise for lengst, men på tross av at boligtjenester utgjør en mye høyere andel av husholdningenes utgifter enn mat, transport og strøm, har avisene skrevet om «boligprisfest». Men nå kommer kanskje bakrusen?

At unge familier velger å få færre barn når de føler at de ikke har plass nok, og heller ikke forstår hvordan de skal få råd til å skaffe seg det, er ikke rart. Det er tvert imot helt naturlig. Det skremmende er den tregheten som ligger i at de som holder på å stifte familie nå, gjerne har hatt med seg en prisvekst på en eller to mindre leiligheter.

Det medfører at vi allerede vet at situasjonen vil være mye verre for dem som skal stifte familie om noen år. Da kan det fort bli enda færre barn.

I denne situasjonen hjelper det ikke med små justeringer i støtten til studentforeldre, eller i barnetrygden. Når boligprisene over lang tid har steget med mer enn lønningene, så blir det for puslete. Når det er plass familier trenger, og plass er blitt dyrt, så er det nettopp dette problemet vi må angripe.

Vi trenger tiltak som kan gjøre boliger billigere. Politikerne må tenke helhet i boligmarkedet og tørre å ta ubehagelige valg.

Norge trenger at alle forstår at det ikke er et gode at boligprisene til stadighet vokser med mer enn lønningene. Vi blir fattigere av det. Når din egen bolig har steget med én million kroner, har den også blitt én million dyrere for den neste kjøperen. Samtidig har høyst sannsynlig også din neste bolig blitt dyrere i forhold til lønnen, spesielt dersom du ønsker flere soverom.

Realprisveksten på bolig innebærer derfor først og fremst en overføring av formue fra fattig til rik og fra ung til gammel.

Lavere fruktbarhetstall er således bare en av mange dramatiske måter økningene i boligprisene forandrer samfunnet vårt på. Andre effekter er dårligere integrering, økte økonomiske forskjeller og økt barnefattigdom.

Norge trenger en boligminister.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se hvor mange forsøk Bård Tufte Johansen trengte for å levere Nytt på nytt-vitsen
Hvor vanskelig er det å være komiker med fullsatt tv-studio?
02:09
Publisert: