Underliggende inflasjon holder seg godt over seks prosent. Svak norsk valutakurs, økende lønnskostnader og fortsatt stramt arbeidsmarked bidrar nå til at underliggende inflasjon trolig vil bli et sted mellom 6,5-7 prosent i 2023 og vedvare.
Hvorfor er det så vanskelig å få ned inflasjonen når virkemidlene er tilgjengelige?
- Er Norges Bank uavhengig?
Den norske sentralbankloven gir tross alt Norges Bank selvstendighet til å sette det rentenivået som er forenlig med at inflasjonen når inflasjonsmålet innen rimelig tid. Men det er et problem: Stortinget kan på relativ kort tid endre både form og nivå på sentralbankens målsetning – «mandatet» – om politikerne skulle ønske det.
Selvstendigheten er ikke grunnlovsfestet, og den er i så måte skjør og begrenset. Det betyr i all hovedsak at sentralbanksjefen ikke kan være upåvirket av kortsiktige, politiske hensyn, og må i så måte ta del i det politiske spillet for å kunne forbli i det. Da lider hensynet til lav og stabil inflasjon.
- Historiens lærdom
Det var nettopp lærdommen etter 1970- og 1980-tallets høye inflasjon at man trengte sentralbanker som var politisk uavhengige med eksplisitte inflasjonsmål, samt en sentralbanksjef med sterk avsmak for inflasjon. Og hvordan hadde man kommet frem til det?
Sentrale økonomer på 1960-tallet hadde trodd at det var en sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet: Lavere arbeidsledighet gikk ofte sammen med høy inflasjon, og noen trakk konklusjonen om at man nærmest kunne velge som i en meny mellom høyere (lavere) inflasjon og lavere (høyere) arbeidsledighet.
Siden lav arbeidsledighet av de fleste er vurdert til å være den viktigste makroøkonomiske målsetningen, ble inflasjonen svært høy i en rekke land.
- Ikke sammenheng likevel
Både empirisk og teoretisk forskning på 1970-tallet konkluderte imidlertid med at en likevel ikke kunne velge mellom høy inflasjon og lav arbeidsledighet: På litt lengre sikt var det ingen slik sammenheng.
En liberal håndtering av seddeltrykkeriet skaper kun høyere og mer variabel inflasjon på sikt. Slike prisforstyrrelser skaper dårligere utnyttelse av ressursene og reduserer den økonomiske veksten. Inflasjonen bør være lav.
- Dilemmaet
Dette skapte imidlertid et dilemma: Om en på lang sikt kun hadde ulemper med høy inflasjon og ingen positive effekter på sysselsettingen, mens en på kort sikt hadde betydelige effekter på sysselsettingen, hvordan kunne en likevel forhindre at en ikke ble fristet av kortsiktige (politiske) hensyn til å inflatere økonomien for å høste den midlertidige sysselsettingsgevinsten?
Eller som nå: Hvordan kunne en få redusert inflasjonen uten at en ble fristet til å la være for derved å unngå en midlertidig økning i arbeidsledigheten?
- Sentralbankens uselvstendighet
En politisk uavhengig sentralbank samt et delegert, eksplisitt inflasjonsmål for sentralbanken ble ansett for å være en løsning på dilemmaet. Fra 1990 og utover gikk de fleste vestlige sentralbankene over til å forfølge eksplisitte inflasjonsmål.
Og i 2019 fikk Norges Bank sin mangelfulle «selvstendighet».
Det er spesielt når det er målkonflikt mellom inflasjonsmålet og andre målsettinger at uavhengigheten blir viktig. Det gjelder spesielt nå hvor redusert sysselsettingsvekst blir nødvendig for å bringe inflasjonen ned.
Ifølge Norges Banks egne beregninger er kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi fortsatt over kokepunktet og det hele halvannet år etter at de altfor sent forsto at inflasjonen ville bli et problem. Lite gjøres for å forsvare den svake norske valutakursen.
Sentralbanken uttrykker videre overraskelse over at renteøkningene ikke har hatt tilstrekkelig effekt og at inflasjonen er blitt høy. Dette til tross for at Norges Bank selv har illustrert i egne inflasjonsrapporter hvordan en nå setter en lavere rente enn den man historisk har gjort for vellykket å stabilisere inflasjonen.
Inkludert i dette er at realrenten har vært og fortsatt er svakt negativ. Det innebærer at et lån faller mer i verdi enn hva du betaler i rente på lånet. Låneopptak er jo derfor fortsatt lukrativt for mange, og sparing tilsvarende mindre lukrativt.
Det er fristende å konkludere med at sentralbanken nå er under et betydelig politisk press for å opprettholde den økonomiske aktiviteten, og at den skjøre uavhengigheten ikke overraskende gjør lite for å beskytte Norges Bank mot dette presset.
Det gjør at vi kan regne med fortsatt høy inflasjon i lang tid fremover.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.