I min kronikk 13. oktober argumenterte jeg for at direkte offentlig pengebruk vil være mye mer treffsikkert og målrettet for å sikre etterspørselen i en krisetid enn å kutte i formuesskatten slik regjeringen foreslår.
Å kutte i formuesskatten har ingen positiv effekt på den økonomiske aktiviteten. Den eneste sikre effekten av det er å øke de allerede altfor store forskjellene i Norge, som stadig mer av forskningen nå viser.
Bård Bjerkholt forsøker å svare meg i en kommentar i DN 14. oktober. Han peker på at det her er et «implisitt» argument om at etterspørselen er «for lav», men mener at dette ikke er noe politikere kan vite. Da vil jeg minne Bjerkholt om at vi i 2020 ligger an til en nedgang i Fastlands-bnp på 3,1 prosent, at fortsatt er 191.700 mennesker registrert som helt eller delvis arbeidsledige hos Nav, og at markedene er preget av usikkerhet.
Bjerkholt påpeker imidlertid helt korrekt at smitteverntiltak er en viktig årsak til at folk ikke konsumerer mer enn de gjør for tiden. Ja, det er jo nettopp derfor vi trenger direkte etterspørsel fra offentlig sektor, slik at vi kan holde i gang mest mulig aktivitet.
Jeg skriver også at å «gi lavtlønte og arbeidsløse mer penger nå er rett og slett et viktig boost for etterspørselen og økonomien.» Dette er i tråd med det professorene Halvor Mehlum og Ragnar Torvik skrev i Samfunnsøkonomens koronanummer i vår: «Inntekten hos de arbeidsledige blir lavere enn inntekten til de som beholder jobben. Da er det rimelig å tro at konsumtilbøyeligheten til de som blir rammet er høyere enn hos dem som ikke blir det (..). Målrettede overføringer til de som er rammet kan da både gi mer effektiv etterspørselsstimulans og en mer rettferdig fordeling av byrden med nedstenging enn det en generell skattelette vil gi.»
Dette velkjente teoretiske poenget er det Bjerkholt bruker mest plass på i sitt innlegg. Han mener folk med høy formue konsumerer en mindre andel av inntekten sin enn folk med lav formue, og viser til en interessant studie som viser at det ikke er så store forskjeller i sparerate for folk med positiv formue, men som viser at sparing gjennom å holde mindre likvide aktiva øker jo høyere formue man har. Det gjendriver jo ikke mitt poeng, eller virkeligheten for de fleste av dem som står nederst på inntektsstigen i Norge, enn si alle de permitterte som fremover igjen bare vil få 62,4 prosent av inntekten i dagpenger. Stort rom for å spare, når de sliter med å få endene til å møtes, har de neppe.
IMF anbefaler i sin «Fiscal Monitor» i oktober at land satser på grønne offentlige investeringer og mer progressiv beskatning. De fraråder generelle skattekutt i gjenåpningsfasen fordi de som tjener på det «er mindre troende til å bruke den ekstra inntekten». Dette er helt i tråd med det jeg argumenterte for, men som Bjerkholt mener politikere ikke har grunnlag for å mene noe om.
I mangel på bedre argumenter siterer Bjerkholt en frase fra rapperen Timbuktu om å spise kake. Det er vanskelig å forstå hvor han vil med det, men kake er godt. Hvis Bjerkholt vil gå oftere til bakeren på hjørnet og kjøpe kake, vil det være et fint lite bidrag til å holde norske bedrifter i gang i en vanskelig tid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.