I DN argumenterer økonomiprofessor Kjetil Storesletten for at Norges Bank må sette renten «opp, opp, opp». Norges Bank bør ikke lytte til ham. Banken bør heller droppe den forventede renteøkningen og senke rentebanen på rentemøtet torsdag. Den bør varsle at rentene blir liggende på dagens nivå mens man vurderer hvordan de allerede gjennomførte økningene virker inn på norsk økonomi.
Norges Banks rapport Regionalt Nettverk 4/22 bærer bud om en relativt hurtig oppbremsing, og mye tyder dessuten på at økonomien aldri var så het som Norges Bank har trodd.
Riktignok har sysselsettingsveksten vært høy i år, men dette er antageligvis først og fremst en innhenting etter pandemien. Sammenligner vi med sysselsettingen i 2019 er det kun cirka tre prosent flere arbeidstagere i dag enn for tre år siden. I historisk perspektiv er dette ikke en spesielt høy vekst. Ser vi på tre års løpende sysselsettingsvekst, var veksten fra 2016 – 2019 høyere enn dette, og like høy i 2015–2018.
Professor Storesletten er bekymret for at inflasjonen vil slå inn for fullt i lønnsveksten neste år, men det er få tegn til en lønns- og prisspiral i Norge. Snarere tvert imot.
Reallønnsveksten er rekordlav, eller for å være mer presis: Reallønnsfallet ligger an til å bli rekordstort i år. Norges Banks prognoser tilsier at reallønnsveksten blir svært mager også neste år.
Dette er en kraftig indikasjon på at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi er og har vært lavere enn Norges Bank har lagt til grunn.
Storesletten tror åpenbart og sentralbankens prognoser tilsier at reallønnsveksten skal bli høy igjen i 2024 og 2025. Det er liten grunn til å legge vekt på disse spådommene. Norges Banks modell for lønnsdannelsen i norsk økonomi fungerer nemlig ikke spesielt bra. Den spår alltid høy reallønnsvekst to-tre år inn i fremtiden.
Faktisk har Norges Bank siden 2011 kontinuerlig spådd mye høyere reallønnsvekst enn det vi har fått.
For eksempel antok Norges Bank i 2013 i sin første pengepolitiske rapport det året (PPR 1/2013) at reallønningene i 2016, tre-fire år senere, skulle være hele cirka ni prosent høyere enn de faktisk ble. I kroner og øre betyr det at Norges Bank antok at norske lønnsmottagere skulle ha nesten 50.000 kroner høyere årslønn enn det de endte opp med.
Prognosene har heller ikke blitt noe særlig mer treffsikre med tiden. I den første pengepolitiske rapporten i år (PPR 1/2022) spådde Norges Bank cirka 4,1 prosent høyere vekst i reallønningen frem til 2023 enn det de spår i den siste PPR, som altså kom seks måneder senere, i september.
Det kan virke som om Norges Banks modell for den norske lønnsdannelsen systematisk overvurderer lønnsveksten, ut fra det figuren viser. Kanskje fordi den norske lønnsdannelsen gjennom frontfaget fortsatt fungerer som den skal, og at dette ikke i tilstrekkelig grad reflekteres i modellen?
Dessuten, når lønnsveksten over så lang tid har vært så mye lavere enn Norges Bank har antatt, tilsier dette at arbeidsmarkedet i lang tid har vært mindre stramt enn Norges Bank tror.
Renten virker på økonomien med betydelig forsinkelse. Det er derfor på tide å ta en rentepause og se an veksten utover vinteren.
Norges Bank antok at norske lønnsmottagere skulle ha nesten 50.000 kroner høyere årslønn enn det de endte opp med
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.