I et innlegg i DN 22. mars argumenterer Kjetil Storesletten for at vi nå er på vei inn i en lønns-prisspiral i Norge.
For det første viser han til at de nominelle lønningene økte raskere enn produktiviteten i fjor. Slik har det faktisk vært gjennom hele perioden med inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge.
Man kan undre seg over hva i all verden Storesletten mener.
Kanskje det er reallønnsveksten han har i tankene? Ved en balansert utvikling bør reallønningene over tid følge produktiviteten. Slik har det gjennomgående også vært i Norge.
Ser vi perioden med inflasjonsmål under ett, har imidlertid reallønnsveksten vært litt over produktivitetsveksten. Det er mulig å bekymre seg for dette, men bekymringen gjelder ikke fjoråret. Da falt reallønningene klart mer enn produktiviteten i fastlandsøkonomien.
En tredje mulighet er at Storesletten mener vi har en pris-lønnsspiral dersom lønningene ikke år for år følger summen av inflasjonsmålet og faktisk produktivitetsvekst. I så fall hadde vi et problem i fjor, men også i mange tidligere år, der spiralene både har vært oppadgående og nedadgående.
Storeslettens andre argument er at frontfagsmodellen er en oppskrift på økt lønnsinflasjon når krona svekker seg. Også her syns jeg han kunne tatt seg bryet med å se på tallene før han fyrer av.
I de vel tyve årene der Norge har hatt inflasjonsmål, er korrelasjonen mellom industriens effektive valutakurs og differensen mellom reallønnsvekst og produktivitet nær null. Storesletten ser ut til å mene at dette mønsteret vil bli brutt i år, og han er glad det er Norges Bank som setter renten.
Det er jeg også.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.