Gjennom flere kronikker i DN har Civitas Steinar Juel og UiO-professor Kalle Moene diskutert forskjeller på privat og offentlig sektor. I sitt innlegg i DN 9. juni skriver Juel, sammen med Civita-sjef Kristin Clemet, at det til «syvende og sist» handler om hva slags samfunn vi vil ha: En liberal markedsøkonomi er ifølge de to viktig for å ta vare på «mangfold, maktbalanse og friheten til å skape noe».
Det er mange ting å ta tak i. For det første er det mye frihet til å skape også i offentlig sektor. Den brukes. Clemet og Juel peker selv på innovasjoner i Skatteetaten og Biltilsynet. Lånekassen er et annet eksempel.
Det er slett ingen lov ved den liberale markedsøkonomien at den bidrar til maktbalanse og mangfold. Norge er et gyllent eksempel på det. Den rikeste prosenten her hjemme eier 14 prosent av all formue, de rikeste ti prosentene eier mer enn halvparten. Da trengs utjevnende mekanismer gjennom skattesystem og velferdsordninger for å sørge nettopp for at ikke makt og innflytelse blir skjevfordelt i samfunnet.
Det som imidlertid er enda mer interessant med den pågående diskusjonen er perspektivet Civita-skribentene glatt hopper over: For at private aktører skal løse de oppgavene Clemet og Juel er opptatt av at de skal, er det en forutsetning at offentlig sektor løser sine.
I 2012 uttalte presidentkandidat Barack Obama den berømte setningen «If you’ve got a business, you didn’t build that», inspirert av senator Elizabeth Warren. Poenget er dette: Bak hver vellykket bedrift og menneske står et offentlig system som har bidratt til suksessen. Covid-19 har vist hvor avhengige privat sektor og næringslivet er av en stat som kan bidra med direkte støtte når krisen rammer.
Logikken fungerer på akkurat samme måte også uten trusselen fra en global pandemi.
Norsk økonomi har høy produktivitet. Internasjonale rangeringer plasserer Norge høyt blant land det er attraktivt å drive forretning i. Det skyldes selvsagt delvis mange hardtarbeidende, modige mennesker i privat sektor. Men suksessen skyldes også noe annet: Felles investeringer i vekstfremmende velferdsordninger.
De som driver næringsvirksomhet, har oss andre i ryggen.
At samspillet mellom stat og markedet er sentralt for å sikre utvikling og innovasjon, har blant annet økonomen Mariana Mazzucato pekt på. Moderne økonomisk historie er full av eksempler på teknologi som er utviklet og brakt til markedet ved strategiske offentlige investeringer.
Et velfungerende næringsliv forutsetter også god infrastruktur, et regulert kapitalmarked, trygghet for eiendom og kompetent arbeidskraft med god helse. Et sosialt sikkerhetsnett, slik vi har i Norge, betyr at staten og bedriftene spleiser på kostnaden ved nødvendige omstillinger. Disse ordningene gjør oss mer villige til å ta risiko.
Når Norge jevnt over scorer høyt på rangeringer over hvor det er bra å drive næringsvirksomhet, handler det også om politisk stabilitet, effektivt byråkrati og høy grad av digitalisering. Ingenting av dette er gratis.
Det er altså ingen motsetning mellom et relativt høyt skattenivå og godt utbyggede velferdstjenester og høy vekst i økonomien. Vi skal likevel reformere og effektivisere der vi kan, både ved bruk av teknologi og gjennom kritiske blikk på velferdsordninger som uten å dekke viktige behov, undergraver lønnsomheten i å arbeide. Et eksempel på det er kontantstøtten.
Vi trenger også et skatteskifte fra arbeid over på eiendom og forbruk og en diskusjon om fordelingen av kostnadene i de nødvendige investeringene i samfunnet, mellom vår generasjon, over skatteseddelen, og de som kommer etter oss, gjennom Oljefondet.
Juel tegner et bilde der investeringer i velferd er en luksus vi eventuelt kan bevilge oss når verdiene først er skapt i privat sektor. Det er et snevert syn på verdiskaping. Offentlige investeringer gir utgifter på kort sikt, men vil gi mange gevinster, også i privat sektor, på lengre sikt.
Juels forestilling om at vi må velge mellom vekst eller velferd, privat eller offentlig, er altfor lettvint.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.