I kronikk DN 5. mars er Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi, bekymret for maktkonsentrasjon og svekket konkurranse i norsk næringsliv. Det er en bekymring jeg deler. Det pussige er at han legger ansvaret for en slik utvikling på nye stemmer som tar til orde for endring og for tydeligere retning og langsiktighet i næringspolitikken.

Kvaløy peker på at stadig flere, dels inspirert av forfatter og økonom Mariana Mazzucato, tar til orde for at staten i større grad bruker sin innkjøpsmakt, regulering, forskningsinnsats og risikokapital til å utfordre næringslivet på å løse konkrete samfunnsoppgaver der det er behov for renere teknologi med lavere utslipp og smartere ressursbruk.

Sigrun Gjerløw Aasland
Sigrun Gjerløw Aasland

Denne retningen har rødgrønne politikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG også sammen tatt til orde for i rapporter utgitt av Tankesmien Agenda, med konkrete mål for hydrogen, ren skipsfart, sjømat og fôr.

Slike forslag gjør Kvaløy bekymret formaktkonsentrasjon. Det er jeg også. Men så er det jo sånn da, at undersøkelser viser at det også ligger mye makt i å ha mye penger.

Når det for eksempel ser ut til, på tvers av faglige råd, å ikke bli noen grunnrenteskatt på laks, er det fordi pengesterke eiere i oppdrettsnæringen ikke vil ha det.

Da Stortinget i fjor vedtok en raus skattepakke for oljenæringen, var det ikke fordi man hadde en aktiv og retningsgivende næringspolitikk. Det var fordi en pengesterk næring betalte et advokatselskap for å utrede en slik pakke, og satte politikere som ikke vil gamble med arbeidsplasser sjakk matt.

I bredden av politiske spørsmål vet vi at politiske forslag har større sjanse for å bli vedtatt dersom de støttes av samfunnets rikeste.

En fordel med mer langsiktige sektormål er jo at man kunne gjøre det vanskeligere å vippe vedtak i favør av dem som til enhver tid har mest penger å bruke på å påvirke.

Det er heller ikke sånn at tydeligere retning og bestillinger er det samme som at staten plukker enkeltbedrifter. Kvaløy er ikke alene om å sette likhetstegn mellom aktiv næringspolitikk og favorisering av enkeltbedrifter. I et innlegg i Aftenposten nylig mente Civitas Lars Peder Nordbakken å ha forstått at nye små vaksineprodusenter aldri ville kommet til med en aktiv stat. Men det er jo tvert imot. For det første fordi amerikanske myndigheter har arbeidet lenge og målrettet nettopp med mRNA-teknologi.

For det andre fordi at når mange ulike virksomheter, også mindre etablerte, har levert vaksine, er det nettopp fordi bestillingen fra kjøpesterke regjeringer var så tydelig.

Jeg er enig med Kvaløy i at Regjeringens støttetiltak til kapitaleiere er kritikkverdig. Her har jo store etablerte selskaper fått mest støtte, og de norske krisepakkene har hatt en langt mindre grønn profil enn det de burde og det andre land har levert.

Det er selvsagt vanskelig å balansere hensynet til arbeidsplasser her og nå mot langsiktige omstillingsbehov. Men det kunne vært gjort mye bedre. Utfallet har vært at de rikeste og største har fått mest, mange av dem parallelt med at de henter ut store utbytter.

Det gir konsentrasjon av både kapital og makt.

Maktkonsentrasjon og mangel på konkurranse er dårlig. Forutsigbarhet og åpenhet er bra. Men Kvaløy bør rette sin bekymring dit den hører hjemme.

Mange bedrifter går foran i det grønne skiftet. Men hadde markedet kunne løse klimakrisen, ville vi vært i mål for lengst. Mye tyder på at klassisk næringspolitikk ikke har levert og at nye tanker er nødvendige.

Mange bedrifter går foran i det grønne skiftet. Men hadde markedet kunne løse klimakrisen, ville vi vært i mål for lengst

Tydeligere retning i form av større samfunnsoppdrag er en slik tanke. Hvordan slike nye løsninger skal utformes, og for eksempel hvor stort statlig eierskap som er hensiktsmessig, er viktige debatter. Men det er rart å forsvare status quo med begrunnelse i dagens problemer.

Det blir også feil å laste Mariana Mazzucato eller venstreorienterte tankesmier for problemene i norsk økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.