Lekkede dokumenter fra over 18.000 kontoer fra den sveitsiske storbanken Credit Suisse viste at flere av bankens kunder over flere tiår har vært involvert i tortur, smugling, hvitvasking og korrupsjon. Flere av kontoene er fremdeles i bruk. Banken er fra tidligere av dømt for å bidra til skatteunndragelser, ansatte er arrestert for svindel, og de var involvert i en gigantisk korrupsjonsskandale i Mosambik.
Lekkasjen, som har fått navnet #SuisseSecrets, kom 20. februar. Den har for alvor synliggjort Sveits rolle som hemmeligholdsjurisdiksjon.
48 mediepartnere, organisert av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) har jobbet frem #SuisseSecrets. Blant dem er Süddeutsche Zeitung, den tyske avisen som er kjent for å ha mottatt lekkasjene som ble til Panama Papers og Paradise Papers. Men ingen sveitsiske mediehus deltok.
Sveits har styrket sitt bankhemmelighold. Den sveitsiske loven om bankhemmelighold, kjent som artikkel 47, gjør det ulovlig å oppgi informasjon eller aktivitet om bankkunder til tredjeparter (inkludert sveitsiske myndigheter), uten kundens samtykke.
Denne loven omfattet i utgangspunktet kun bankansatte, men i 2015 ble den utvidet til å omfatte tredjeparter. Loven kunne dermed tolkes dithen at journalister kunne straffeforfølges for å omtale lekkasjer fra bankene.
OCCRP valgte å ikke involvere sveitsiske mediehus i arbeidet med lekkasjen, av hensyn til sveitsiske journalisters sikkerhet. Den store risikoen sveitsiske varslere og journalister må leve med, står i sterk kontrast med friheten banklovene gir Credit Suisse til å tilrettelegge for verdens kjeltringer.
Åpenheten er et spill for galleriet. Sveits gikk, etter betydelig internasjonalt press, med på å automatisk utveksle informasjon om bankkunder med andre land i 2018. Slike avtaler er et paradigmeskifte i kampen mot skatteunndragelse.
Men avtalene har store hull som gjør at landene som trenger det mest, ikke får informasjon. Dette gjelder typisk de fattige landene hvor kriminaliteten banken dekker over, finner sted. Dermed kan korrupsjon og kleptokrati blomstre.
#SuisseSecrets er nok en påminnelse om hvilken effekt skatteparadis har på de mest utsatte gruppene i verden.
Gamle hemmeligholdspraksiser er også blitt erstattet av nye. I forrige måned introduserte Sveits et nytt lovutkast som vil gi banker muligheter til å lage truster for første gang i Sveits. Truster er beryktet for å være en svært effektiv måte å holde reelt eierskap skjult på.
Oljefondet er investert i Credit Suisse og Tax Justice Network – Norge har ved flere anledninger, helt siden 2016, klaget inn banken til Etikkrådet. Ingenting har skjedd. Det synes ikke å være grenser for hvor stor skade en bank kan forvolde uten at det gir reaksjoner fra norsk hold.
Hvis #SuisseSecrets ikke leder til handling, er de etiske prinsippene ingenting verdt. Lekkasjen ga kun innsyn i en liten del av bankens kundedata. Dette er et illevarslende tegn for resten av Credit Suisse sin virksomhet.
Sveits har jobbet hardt for å renvaske sitt renommé. De har begynt å lykkes. Så sent som den 7. februar uttalte en kjent norsk skatteadvokat, Bettina Banoun, at Sveits ikke lenger er et skatteparadis, på Dagsrevyen.
#SuisseSecrets bør bli startskuddet for et grundig norsk oppgjør med et av verdens aller verste skatteparadis.
Loven kunne dermed tolkes dithen at journalister kunne straffeforfølges for å omtale lekkasjer fra bankene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.