Oljefondets nåværende etiske rammeverk må i større grad ta hensyn til risikoen for brudd på etiske normer. Fondet bør gjøre disse vurderingene før investeringen blir bestemt – og hele tiden fondet er investert. Det kan kalles en risikobasert forhåndsfiltrering, og kommer i tillegg til den overvåkningen av selskaper som fondet er investert i.
Alle investorer som opererer på det globale marked står i dag overfor nye utfordringer. Vi må sikre at virksomhetene vi investerer i bidrar til en fremtid med respekt for menneskerettigheter, miljø og klima. Samtidig øker investeringene i land med omfattende brudd på etiske normer og lite tilgjengelig informasjon om selskaper.
Høy risiko kan handle om land med lav ytringsfrihet og rettssikkerhet som gjør at menneskerettigheter ikke blir respektert. Det kan også handle om at høyteknologiske bransjer blir tvunget til å overlevere informasjon om kundene sine til myndigheter.
Både Oljefondet og KLP forvalter store offentlige verdier og investerer i selskaper over hele verden for å spre risiko og sikre best mulig avkastning. Begge er indeksinvesterte og det investeres stort sett etter en «handleliste», en global indeks, som betyr at Oljefondet kjøper seg inn i selskaper uten at det på forhånd blir vurdert om de enkelte selskapene kan medvirke til kontroversielle forhold.
KLP står med de samme utfordringene som Oljefondet i krevende markeder, og besluttet i 2020 at selskapet skal gjøre aktsomhetsvurderinger både i forkant og under investeringene. KLP kan velge å trekke seg ut av selskaper hvis det foreligger en uakseptabel høy risiko for å medvirke til brudd på etiske normer.
Vi tar også utgangspunkt i at det er mulig å gjøre ansvarlige investeringer i selskaper i høyrisikoland- og bransjer. Risikoen blir ofte redusert hvis virksomheten blir styrt ansvarlig.
Norges Bank har etablert det som ser ut til å være en systematisk overvåkning av bærekraftsrisiko som resulterer i, blant annet utøvelse av eierskap og risikobaserte nedsalg, men dessverre ingen forhåndsfiltrering av selskaper. Det er kjent at Norges Bank godkjenner nye markeder etter såkalt helhetlige risikoanalyser, men innholdet i analysene er ikke kjent. Dette er finansielle risikoanalyser, med ukjent vekting av etiske risikofaktorer.
Derfor mener vi at fellesskapet hadde vært tjent med større åpenhet om risikobaserte nedsalg og selskaper hvor det utøves eierskap. Dagens praksis med forholdsvis begrenset åpenhet bidrar til at risikoanalysene og nedsalgene mister en betydelig positiv påvirkningseffekt.
Større åpenhet vil bidra til å trekke grensen mellom det akseptable og uakseptable
Større åpenhet vil bidra til å trekke grensen mellom det akseptable og uakseptable.
Dette bør på plass for at Oljefondet forblir den globale ledestjernen som etisk ansvarlig investor. Vi håper det skjer i vår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.