Statssekretær Kari Olrud Moen i Finansdepartementet har i sitt svar 12. februar på mitt innlegg 7. februar om Oljefondets klimarolle flere viktige poenger som hun og jeg er enige om, men det har også elementer som vil ha nytte av å klargjøres.
For det første vil ikke medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance gjøre Oljefondet til et klimapolitisk virkemiddel. Ingen av medlemsorganisasjonene i Net-Zero alliansen har en slik rolle. Dette er tunge investorer med markedsbaserte krav til avkastning. Flere av medlemmene, som forsikringsgigantene Allianz og Axa, har lignende mengder kapital under forvaltning som Norges Bank Investment Management (Nbim), som forvalter Oljefondet. Andre er store pensjonsfond, flere av dem fra de nordiske landene.
For det andre finnes det i Skandinavia presedens for at institusjonelle investorer investerer i ny infrastruktur. For eksempel har danske pensjonsfond spilt en nøkkelrolle i etableringen og kapitaliseringen av Copenhagen Infrastructure Partners, som investerer internasjonalt i ny infrastruktur for ren energi. Disse investeringene er basert på forventet avkastning, men er likevel i tråd med Danmarks ambisiøse klimamål.
God kapitalforvaltning krever et stabilt mandat og adskillelse fra politiske svingninger. Ikke desto mindre setter vi rammer for Oljefondets investeringer, som når vi ekskluderer tobakks- og våpenprodusenter fra fondets portefølje.
Medlemskap i Net-Zero alliansen ville for Oljefondet innebære en slik ramme, i dette tilfellet et tak på totale utslipp fra fondets samlede portefølje. Dette taket ville nedjusteres over tid, mot netto null innen 2050. Innenfor denne rammen ville Nbim fortsette å operere som en uavhengig investororganisasjon, med markedsbaserte mål for avkastning. Det å anvende markedsbaserte mål er, som Olrud Moen gjør rett i å understreke, et viktig prinsipp, fordi det gir en tydelig og enhetlig målestokk for resultater.
Nbim ville også stå fritt til å finne frem til de mest ressurseffektive måtene for å oppnå reduksjoner i klimautslipp innad i porteføljen.
Det er altså nyttig å skille mellom det å legge klimarelaterte føringer for Nbims implementering av mandatet og det å gjøre Oljefondet til et klimapolitisk virkemiddel. Det første innebærer opprettholdelse av Nbims uavhengighet i investeringsbeslutninger, og profesjonell kapitalforvaltning innenfor et klart definert mandat.
Det å gjøre fondet til klimapolitisk virkemiddel impliserer derimot at Nbim kunne bli utsatt for kortsiktige politiske svingninger og innflytelse, som ville kunne påvirke investeringsbeslutninger. Dette ville være risikabelt for fondets integritet og avkastning.
Olrud Moen viser til alternative klimapolitiske virkemidler. Dette er viktig, men for at verden skal ha en sjanse til å nå klimamålene, er det kritisk at institusjonelle investorer, som pensjonsfond, forsikringsselskaper, og statseide («suverene») fond, tar initiativ til å bringe sine porteføljer på linje med klimamålene.
Inntil verdens regjeringer kan enes om en effektiv internasjonal skatt på klimautslipp, finnes ingen alternative virkemidler i sammenlignbar skala. Vi er på rett vei, men vi trenger å nå mye lengre før tiden løper ut.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.