I artikkelen «I sentralbankens blindsoner», som ble omtalt i DN søndag 15. august, hevder NHHs Guttorm Schjelderup og UiBs Kristine Sævold at Norges Bank har lagt seg på en «forsvarslinje» i sin tilnærming til såkalte skatteparadiser. Dessverre bygger artikkelen på løsrevne sitater, misforståelser og til dels feil faktum. Dermed blir også forskernes konklusjoner feil.

Norges Bank legger til grunn den vanlige definisjonen av skatteparadiser. Som Schjelderup og Sævold understreker så finnes det ikke en klar definisjon av skatteparadiser. Med skatteparadis forstås typisk jurisdiksjoner som er kjennetegnet ved liten grad av åpenhet og innsyn, i kombinasjon med ingen eller svært lave skattesatser.

Schjelderup og Sævold tolker Norges Bank korrespondanse med representantskapet våren 2020 dit hen at Norges Bank har lagt seg på en snevrere – og mindre streng – linje knyttet til definisjonen av skatteparadiser.

Dette er ikke korrekt.

Norges Bank ønsket kun å tydeliggjøre det poenget som forskerne selv er opptatt av, nemlig at betegnelsen «skatteparadis» ikke har en fullstendig klar definisjon.

Norges Bank har en klar og utvetydig holdning til aggressiv skatteplanlegging. Norges Bank holdning til aggressiv skatteplanlegging er nedfelt i forventningsdokumentet om skatt og åpenhet fra 2017. Dokumentet er grunnplanken i fondets dialog med selskaper om skatt og åpenhet. Det formidler at Norges Bank som finansiell investor forventer at flernasjonale selskaper har en formålstjenlig, veloverveid og åpen skattepraksis.

I forventningsdokumentet understrekes det at « … aggressiv skatteplanlegging underminerer effektiviteten i skattesystemet og kan eksponere investorer for omdømmerisiko og finansiell risiko. Vi forventer at selskaper har en ansvarlig skattepraksis, og at de er åpne om hvor de økonomiske verdiene skapes.»

Nylig trappet vi opp dette arbeidet fordi selskapers skattepraksis i ytterste konsekvens kan føre til finansielle tap. I 2020 solgte fondet seg ut av syv selskaper der våre analyser viser at det kan være forhøyet risiko for at de har en skattepraksis hvor skatt ikke betales der økonomiske verdier skapes.

Schjelderup og Sævold mener at Norges Banks hovedstyre i forbindelse med ansettelsen av Nicolai Tangen la til grunn en fortolkning av forventningsdokumentet som speiler en mindre restriktiv holdning til aggressiv skatteplanlegging.

Norges Bank nedtoner ikke skatteparadisenes negative konsekvenser. Norges Bank følger opp Stortingets vedtak

Norges Bank tolker ikke forventningsdokumentene. Norges Bank utarbeider forventningsdokumentene, og fatter beslutninger som er i tråd med intensjonen i egne styringsdokumenter.

Norges Bank nedtoner ikke skatteparadisenes negative konsekvenser. Norges Bank følger opp Stortingets vedtak knyttet til forvaltning for Oljefondet (SPU), herunder Stortingets ønske om at fondet skal bidra til åpenhet og redusert skatteomgåelse internasjonalt. Samtidig har Norges Bank understreket at skattepolitikk, skattenivå og håndhevelse av skattelovgivning hører inn under myndighetenes ansvarsområdet.

Schjelderup og Sævold hevder at Norges Bank har en «bred blindsone» som strider mot intensjonene bak forventningsdokumentet om skatt og åpenhet. Resonnementet vitner om at artikkelforfatterne har en mangelfull forståelse av styringsstrukturen for Norges Bank. Det er Norges Bank som utarbeider forventningsdokumenter. De syv forventningsdokumentene Oljefondet har utarbeidet, legger premissene for dialogen med selskapene, og er forankret i Norges Banks hovedstyre.

Norges Banks virksomhet reguleres av lover og forskrifter, herunder Sentralbankloven og Mandat for forvaltning av SPU.

Norges Bank tolker ikke regelverket det er underlagt. Norges Bank etterlever regelverket.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.