Fem av seks av de største europeiske kapitaleiere har forpliktet seg til “netto null”. Regjeringen og Norges Bank legger opp til at Oljefondet skal gjøre det samme, og at målet skal nås kun gjennom aktiv eierskapsutøvelse. Men det alene er ikke tilstrekkelig.

Av Europas 33 største kapitaleiere, har 28 satt seg mål om å ha en klimanøytral portefølje innen 2050 – eller mål om netto null, som det kalles. Riktignok har de færreste av kapitaleierne en plan for hvordan de skal sikre at utslippene går ned. Det viser en fersk rapport fra WWF Verdens naturfond, «Owning the Future: A review of European asset owners' net zero targets».

Også Oljefondet ser ut til å få et mål om nullutslipp innen 2050, men det ser ut om fondet ikke har planer om å selge seg ut av selskaper som ikke oppnår klimanøytralitet.

Hvordan kan Oljefondets ambisjon om aktiv eierskapsutøvelse være troverdig uten en gjennomarbeidet plan der de ulike selskapene og sektorene blir sett i sammenheng? Med sine 1,5 prosents gjennomsnittlige eierandel er fondet inne blant de ti største aksjonærene i selskapene de har investert i. Men ifølge OECD er det de tre største aksjonærene som kontrollerer mer enn halvparten av aksjene i halvparten av verdens børsnoterte bedrifter.

Det er disse tre største aksjonærene som bestemmer, og uten en reell trussel om nedsalg, vil de store aksjonærene drive selskapene videre slik de ser seg best tjent med.

Det haster at kapitaleierne når sine netto null-mål på en effektiv måte. Aktiv eierskapsutøvelse er et viktig verktøy, men vil ikke monne uten en konkret tiltaksplan som også inkluderer nedsalg. Det betyr ikke nødvendigvis at Oljefondet skal selge seg helt ut av selskaper eller sektorer med høye utslipp, men at de sektorene og selskapene som ikke reduserer utslippene sine i tråd med det som trengs for å nå klimamålene, må justeres ned og, til slutt, ekskluderes, ellers vil fondet ikke kunne nå sitt netto null-mål.

Kapitaleiere og -forvaltere som utelukker eksklusjon som verktøy, må gjerne forklare hvordan de kan bli klimanøytrale kun ved å drive aktivt eierskap.

I tillegg til aktivt eierskap og reelle planer som ikke ekskluderer nedsalg, er det avgjørende at finansbransjen finner et felles rammeverk for måling og rapportering av utslipp mot netto null. Bare med et godt og felles veikart kan de finne veien til Paris.

I skrivende stund har over 450 internasjonale finansinstitusjoner forpliktet seg til å sette netto null-utslippsmål i tråd med Parisavtalen, inklusive KLP, Storebrand, DNB og Nordea i Norge. Til sammen sitter disse aktørene på en kapital som er større enn verdens bruttonasjonalprodukt. Klarer de å enes om en felles standard som setter tydelige krav til selskapene, kan det være et avgjørende vendepunkt for det grønne skiftet. Her kan Oljefondet spille en avgjørende rolle hvis Stortinget sørger for at netto null-mandatet er både handlekraftig og troverdig.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.