Flere har tatt til orde for å bruke Oljefondet til humanitære formål fordi vi tjener penger på høye energipriser.
Vi som har makt over Oljefondet i dag må forstå hvilken moralsk forpliktelse vi har overfor barna våre og deres barn igjen. Forvaltning av Oljefondet er en av våre aller viktigste moralske forpliktelser, og fondet bør ikke brukes til å gi oss selv god samvittighet i dag.
Oljefondets viktigste formål er å sikre fremtiden i norsk økonomi og dermed også fremtidige generasjoners mulighet til å få glede av oljeformuen. Fondet gir unge som lever nå, og fremtidige generasjoner, mulighet til å takle fremtidens utfordringer.
Forvaltes det riktig, kan det vare evig. Kanskje kan fondet eksistere såpass langt inn i fremtiden at de fleste ikke vet hvor pengene i utgangspunktet kom fra.
Denne tematikken treffer nemlig i hjertet av vårt økonomihistoriske selvbilde. I Norge har vi hatt lange tradisjoner for å utnytte naturressurser som fiske, skog og vannkraft. Disse fornybare ressursene dannet grunnlaget for vår velstand. Vi har vært flinke til å ta vare på fisken i havet, og vi har bare hugget tilveksten i skogen.
I flere hundre år har naturressursene blitt forvaltet slik at kommende generasjoner, du og jeg, har kunnet nyte av dem også. Fortsetter vi som før kan vi utnytte ressursene i all fremtid.
De siste 50 årene har vi blitt styrtrike av olje og gass. Dette er imidlertid ikke-fornybare ressurser som vil ta slutt en gang.
Oljefondet har likevel gjort olje og gass til enn finansiell, fornybar ressurs. Vi har nemlig bestemt at vi ikke kan bruke av pengene vi setter inn i fondet. Vi har bare lov til å bruke av avkastningen til fondet. Avkastningen i Oljefondet er, som Jens Stoltenberg sa, det samme som tilveksten i skogen. På denne måten kan fondet vare i all fremtid.
Imidlertid har flere tatt til orde for å bruke av Oljefondet til å dekke kostnader i dag, for å renvaske sin egen samvittighet. Og det er enda mer usympatisk når dette kommer fra generasjoner som har vært med på historiens største velstandsvekst, som også bevitner at barnebarna deres overtar en verden preget av klimakrise og økonomisk forfall.
Sannsynligvis har mange «babyboomers» dårlig samvittighet. I tillegg får de ekstra dårlig samvittighet av at Oljefondet vokser kraftig som følge av krigen i Ukraina. Det er derfor enkelt å peke på Oljefondet når vi ønsker å bidra i kriser og krig.
Men å ta penger ut av Oljefondet eller å sette opp sidefond for å finansiere humanitære tiltak er korttenkt og umoralsk.
Michael Hoel og Steinar Strøm foreslo i DN 16. september å lage et eget Ukraina-fond inni Oljefondet til støtte for Ukraina. I tillegg har andre tatt til orde for å bruke Oljefondet til å hjelpe flyktninger og å bekjempe det ene onde etter det andre.
Det er edelt å ønske å hjelpe andre, men det er ingenting edelt med å renvaske sin egen samvittighet på bekostning av midlene til fremtidig generasjoner. Dersom vi skal hjelpe til i en krise, finnes andre mekanismer i politikken vår.
Dersom vi mener at bidraget vårt ikke er nok, må vi øke bidraget på andre måter, som å prioritere annerledes over statsbudsjettet. Det kan være rom for å bidra mer, absolutt. Men den regningen må vi ta selv, og ikke velte over på barna våre.
Dersom flere har lyst til å gjøre store innhugg i Oljefondet, forsvinner sannsynligheten for evig utnyttelse av olje- og gasseventyret. I tillegg skaper det en presedens om at Oljefondet kan brukes til å dekke utgifter som dagens generasjoner ikke vil ta regningen for selv.
Vi har makt til å gi fra oss et enormt fond som kan hjelpe en befolkning som ikke er født ennå. Vi må huske at denne delen av befolkningen har ikke mulighet til å protestere mot innhugg i Oljefondet.
Vi kjemper stadig mot forandringer i verden som vi ikke ønsker å leve i selv. Det er derfor vår viktigste moralske forpliktelse å verne om fremtiden til våre barn fremfor å renvaske vår oljetilsølte samvittighet med et fond som i utgangspunktet er til for våre barn og barnebarn.
Sannsynligvis har mange «babyboomers» dårlig samvittighet (...) av at Oljefondet vokser kraftig som følge av krigen i Ukraina
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.