Det har blåst opp til et friskt konfliktnivå mellom styrene av helt eller delvis statseide selskaper og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap): Han har varslet en bråbrems i topplederlønninger i selskaper der staten er på eiersiden.
Den norske stat eier betydelige andeler i en rekke store selskaper som Equinor, Kongsberggruppen, Nammo, Yara, DNB, Telenor og Statkraft. Hvert år publiseres Statens eierrapport, og jevnlige eierskapsmeldinger viser hvilke vurderinger og planer regjeringen har for selskapene fellesskapet er investert i.
Som med det meste politikere involverer seg i, mangler det ikke på gode intensjoner eller ideer for statlig, aktivt eierskap: Beholde kontrollen over hjørnesteinsbedrifter på norske hender, bevare arbeidsplassene her oppe på berget, og sikre at overskuddet blir i landet.
Engasjementet har medført politisk drama – Trond Giske ofret Harald Norvik som styreleder i Telenor for at «arvesølvet» TV 2 ikke skulle selges til danskene. Det har også gitt god underholdning, som da Kjell Inge Røkke parodierte statsråd Sylvia Brustad (ettersom det ble uklart om statens styrerepresentant Berit Kjøll hadde fulgt en transaksjonsprosess som seg hør og bør).
I fjorårets eierskapsmelding, «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap», peker regjeringen på at det statlige engasjementet i norske selskaper skal dreie virksomhetene i en mer bærekraftig retning. Meldingen viser til at EU i 2019 presenterte sin strategi for grønn giv («European Green Deal») som skal skape et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv i Europa. Målet er klimanøytralitet i 2050, og 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
Regjeringen konkluderer med at: «Regelverksendringer som følge av «Klar for 55» og EUs strategier for bærekraftig finans vil få betydning for norske selskaper og norsk næringsliv.»
Mon det.
For nå skal det forgrønnes. Og hvilke verktøy har en betydning? Å benytte sin styrerepresentasjon til å påvirke strategier, ledervalg og incentiver. Som regjeringen selv melder i Statens eierrapport 2021 heter det på side 42: «Staten er opptatt av at det er en rød tråd – en sammenheng – mellom plan for bærekraftig verdiskaping, mål, strategi, risikonivå og tiltaksplaner.»
Dette står på samme side som sammenhengen mellom strategi og lederlønn beskrives.
I fjor høst publiserte vi i Position Green «ESG100», en analyse av de 100 største børsnoterte selskapene i hvert av de skandinaviske landene. Kun fem av de 300 største selskapene i Skandinavia har koblet topplederbonusen til konkrete krav om at selskapet skal bli mer bærekraftig.
Kanskje har tilstanden bedret seg når vi gjennomgår årets status, men i Norge var det i fjor slik at selv om 85 av de hundre største selskapene på Oslo Børs målte sine klimagassutslipp, manglet halvparten av selskapene planer for nullutslipp.
2030 kommer stadig nærmere – det er kortere tid igjen enn perioden Jens Stoltenberg har sittet som generalsekretær i Nato. Og innen 2030 skal vi i Norge altså ha kuttet utslippene med 55 prosent.
Siden regjeringen i fjor signaliserte «Et grønnere og mer aktivt eierskap», og vi vet at mange av selskapene staten har andeler i mangler en kobling mellom topplederbonus og kutt i selskapenes CO2-utslipp, er en slik bonus et enkelt sted å begynne.
Det kan også være virkningsfullt om næringsminister Jan Christian Vestre og hans departement tar en grundig gjennomgåelse av statlig eide virksomheter som får oppdragsoppdateringer gjennom «tildelingsbrev»: Etter å ha arbeidet tett med enkelte av disse – ingen nevnt, ingen glemt – vet vi at målformuleringene i tildelingsbrevene mangler tilstrekkelig konkrete krav om grønn omstilling – det «forventes» bare – mens vekst i sysselsetting i gitte områder spesifiseres i detalj.
Det som måles blir ofte virkelighet, «forventningene» overlates til den som måtte ha krefter igjen når målstreken er passert.
Hvis Vestre og hans departement virkelig vil bidra til å omstille norsk næringsliv: Start med klare målsettinger og bonusordninger der et skifte i grønn retning er en forutsetning.
Hvis målet helliger middelet, er det et tankekors at middelet blir stående ubrukt. Kanskje Vestre burde være mer opptatt av hva millionlønningene kan bidra til enn av hvor høye de er?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.