Det har ikke vært gratis

Dagens Næringslivs leder stiller lørdag spørsmål om grunnrenteskatt på havbruk er i ferd med å bli avviklet før den er vedtatt. Avisen mener at provenyet på cirka fire milliarder kroner ikke er det avgjørende i denne saken, men at næringen tjener ekstraordinært mye på at staten har gitt bort konsesjoner eller vært så naive at de har tatt for dårlig betalt. Redaktøren mener derfor at staten må ta tilbake disse verdiene.

Bare det at staten skal ta tilbake noe som ble solgt til en dårlig pris, er et spesielt standpunkt for en avis som er opptatt av eiendomsrett. Men det er enda mer interessant å se påstanden om at konsesjonene ble gitt bort – en retorikk avisen kjøper med søkke og snøre.

En god beskrivelse av det som skjedde finnes i statsbudsjettet for 2008–2009 fra Jens Stoltenbergs flertallsregjering. Jonas Gahr Støre satt i den samme regjeringen, og fiskeriminister var Aps daværende nestleder Helga Pedersen. I budsjettets Tillegg nr. 4 gis det en fin beskrivelse av hvordan de forrige konsesjonsrundene gikk og hvilke kriterier som skulle gjelde i 2009-runden:

• «I 2002 og 2003 vart til saman 90 løyve delt ut i to rundar med fast vederlag. For dei fleste løyva vart vederlaget sett til 5 mill. kroner (...). 10 av løyva prøvde ein å tildele i Finnmark mot eit vederlag på 4 mill. kroner. Løyva vart tildelte i 2002, men fråfalne pga. manglande innbetaling av vederlag. I 2003 melde ingen søkjarar seg interesserte.»
• «Erfaringa frå tildelingsrundane i 2002 og 2003 viser at det var vilje til å betale for løyva med 5 mill. kroner, medan 4 mill. kroner var for mykje i Finnmark.»
• «Ved fastsetjing av vederlaget kan det takast utgangspunkt i eit overslag over verdien til konsesjonen basert på objektive kriterium, dvs. utrekning av den avkastninga konsesjonen isolert kan gi. Utrekning av ein teoretisk verdi for ein konsesjon byggjer på vurderingar av framtidig utvikling. Eit slikt overslag vil difor vere usikkert, særleg sett i lys av uroa i finansmarknaden. Vederlaget bør vere rimeleg sett i høve til den framtidige innteninga som konsesjonen gir høve til, slik at det er mogleg for drivarane av konsesjonane å forrente den kapitalen som er nødvendig både til vederlaget og til dei andre innsatsfaktorane.»
• «Omsynet til å hindre spekulasjon og vidaresal talar på den andre sida for at vederlaget blir sett relativt høgt. Vidare tilseier prisutviklinga i samfunnet generelt og betre marginar innan lakseoppdrett også eit høgre vederlag enn i 2002- og 2003-rundane.»
• «Utveljing av søkjarar vil skje etter søknadskonkurranse der det i prioriteringa særleg skal leggjast vekt på følgjande kriterium: Mindre aktørar i næringa. Søkjarar som vil leggje til rette for auka bearbeiding med sikte på økonomisk integrasjon i kystdistrikta i Noreg.»

Og slik gikk det.

Mindre selskaper og investorer fikk en raus tildeling for å bygge opp småskalaoppdrett i tråd med det som igjen er blitt er forbildet i norsk landbruks- og fiskeripolitikk. Hele 65 lisenser ble solgt i 2009-runden. Tre millioner kroner for en tillatelse i Finnmark og åtte millioner kroner i resten av landet.

De store selskapene fikk svært få lisenser. Men noen år senere ser bildet annerledes ut. Nå eies halvparten av alle lisensene fra 2009-runden av de store oppdrettsselskapene. De små har snudd seg rundt og solgt lisensene til de som ønsket å satse og bygge opp langsiktig industri av dette. Opp mot 50–60 millioner fikk de betalt for en lisens. Flere aviser skrev om dette i 2014. Disse artiklene ser det ikke ut til at DNs lederskribent har fått med seg.

Hvordan kan en ledende næringslivsavis si at konsesjonene er gitt bort til de som har dem i dag, når staten har drevet et organisert salg av konsesjoner i flere tiår, med kjente, forutsigbare og til og med ønskede konsekvenser?

Er det greit at de som har solgt noe, som senere viser seg å stige i verdi, bare skal kunne komme å si at vi vil ha tilbake det vi solgte?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.