Nylig meldte regjeringen at den ønsker å innføre grunnrenteskatt i havbruk. I prinsippet er økonomer enig om at grunnrentebeskatning er en god idé. Forslaget til særskatt i havbruk er imidlertid forskjellig fra utredningen til lakseskatteutvalget på flere områder.
Utvalget anbefalte ikke kontantstrømskatt. En slik skatt ble utredet, men forkastet til fordel for en modell tidligere anvendt i vannkraft. På grunn av bekymringer om underinvesteringer i vannkraft, og knappe 12 måneder etter utredningene om kraft- og lakseskatter ble lagt frem, erstattet Stortinget den tidligere skattemodellen i vannkraft med en kontantstrømskatt. I tråd med anbefalinger fra forskere ved UiS. Året etterpå ble det samme gjort med petroleumsskatten.
Det er også andre elementer i høringsnotatet som avviker fra NOU-en fra 2019. Det er foreslått et bunnfradrag, som ifølge høringsnotatet ikke garanterer at oppdrettere under 4000–5000 tonn maksimalt tillatt biomasse slipper særskatt. Bunnfradraget er et kronebeløp som kan trekkes fra ved overskudd og er foreslått på et nivå som gjør at selv de minste selskapene kan ilegges særskatt på deler av overskuddet.
Sjansen for at disse mindre selskapene kommer i særskatteposisjon, vil variere fra år til år, og vil påvirkes av faktorer som selskapsstørrelse, nivåer på laksepris og kostnader, og produktivitet.
Forslaget er ikke en ekte, ideell kontantstrømskatt slik som i lærebøkene. Den tillater umiddelbar utgiftsføring av investeringer mot særskatten kun hvis selskapene går med overskudd, og kun når driftsmiddelet overtas, noe som kan være flere år etter at investeringen er påbegynt. Her avviker forslaget fra særskattene innført i vannkraft og petroleum.
Produksjonsavgiften økes og skal suppleres med en naturressursskatt. Dette er vridende skatter som må betales uansett om selskapet går med overskudd eller ikke.
Selv om en ideell kontantstrømskatt er nøytral i lærebøkene, vil den ikke være nøytral i praksis. Nøytralitet avgjøres ikke bare av om prosjektlønnsomheten viser samme fortegn etter en triviell eksersis med justering av skattesatsen i Excel-regneark, men også om hvordan skatten innføres og om skatten påvirker selskapenes vurderinger av fremtidige skatteendringer.
Forskjellige skattesatser i ulike deler av verdikjeden vil gi sterke økonomiske incentiver til skattetilpasning, altså til å flytte kostnader inn og overskudd ut av særskattesonen. Da kan det oppstå en katt-og-mus-lek mellom selskapene som forsøker å utnytte skattemessige smutthull og skattemyndighetene som forsøker å tette hullene.
Resultatet kan bli et enda mer komplisert skattesystem med større krav til rapportering og høyere innsats på overvåkning og kontroll, noe som øker kostnadene både for selskapene og fellesskapet. Blir kostnadene for samfunnet for store, vil det kanskje lønne seg med enklere og billigere skattemodeller, selv om de er vridende.
Det er også viktig å være klar over at en særskatt på bedriftenes overskudd i den virkelige verden ikke er i stand til å kirurgisk treffe en ressursrente. Grunnrenten er ikke direkte målbar og vanskelig å skille fra andre økonomiske renter. Som professor Trond Bjørndal skriver i siste nummer av Dag og Tid, er ikke grunnrente en faglig presis beskrivelse av den høye lønnsomheten i havbruk. Knappheten på lokaliteter og konsesjoner skyldes primært at samfunnet har innført strengere produksjonsbegrensninger av bekymring for spredning av lakselus og fiskesykdommer.
Dette gir en reguleringsrente og ikke en grunnrente i betydningen en ressursrente. Det er ikke åpenbart at en reguleringsrente som oppstår som følge av miljøreguleringer, skal skattlegges på samme måte som en tradisjonell ressursrente.
Overraskende foreslås det en normpris basert på Nasdaq-priser. For det første har et tilsvarende system i vannkraft nettopp vært gjennom en høring på grunn av problemer med fastpriskontrakter. For det andre vil den realiserte spotprisen for laks alltid ligge under Nasdaq-prisen siden det gis rabatter på laks som ikke er klassifisert som superior kvalitet.
Forslaget om grunnrenteskatt i havbruk er derfor ikke identisk med en ideell, nøytral grunnrenteskatt som beskrevet i lærebøkene. Den er en særskatt på overskudd som kan gi mulige samfunnsøkonomiske effektivitetstap.
Det er viktig for legitimiteten til skatteforslaget at det presenteres beregninger av mulige samfunnsøkonomiske kostnader.
For ordens skyld: Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og offshorenæringen, og tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner.
Nøytralitet avgjøres ikke bare av (...) en triviell eksersis med justering av skattesatsen i Excel-regneark
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.