Det påstås fra ulike hold at oppdrettsnæringen langt på vei kan løse sitt problem med rømming ved å flytte produksjonen over i lukkede anlegg. Senest i Dagens Næringsliv fredag 15. januar argumenterer Pål Mugaas og Sigurd Hytterød med at lukkede anlegg vil redusere rømningsrisikoen.

Problemet er at det ikke finnes noe som helst faglig belegg for påstanden, og at den mest sannsynlig er helt feil.

Pål Lader
Pål Lader

Hvordan denne oppfatningen har oppstått, vet jeg ikke. Kanskje baserer den seg på litt banal logikk om at noe som er «lukket» er mer rømningssikkert enn noe som er «åpent».

Det er for så vidt riktig at skader på not er den viktigste årsaken til rømming, men en lukket merd vil ha en rekke andre mulige feilmekanismer.

En lukket merd vil, for eksempel, være avhengig av pumper og et inntaks- og avløpssystem for vannutskifting. Dette har vist seg å representere mekanisme for rømming.

Et annet og kanskje viktigere moment er allikevel merdens oppførsel i bølger. Forsøk med lukkede merder i bølger har demonstrert at de har store utfordringer selv i beskjedne sjøtilstander.

Det er viktig å forstå at lukkede merder er forskjellige fra åpne merder og oppfører seg radikalt annerledes i bølger. Åpne merder er lette konstruksjoner, de er fleksible og deformerbare, og nota har en sterkt dempende effekt på bølgeresponsen. Alt dette gjør at åpne merder oppfører seg gunstig i bølger.

Lukkede merder, på den annen side, er mye tyngre konstruksjoner, i størrelsesorden 1000 ganger større masse enn en tilsvarende åpen merd. Dette skyldes hovedsakelig vannet inne i merden.

Konstruksjon vil følgelig måtte tåle krefter som er tilsvarende store.

I tillegg vil det kunne oppstå såkalt «sloshing» inne i en lukket merd. «Sloshing» er bevegelsen av vann eller veske inne i en beholder som beveger seg. Enhver som har gått med en litt for full kaffekopp vet hva dette er. Dersom «sloshing» oppstår, kan det bety store bevegelser av vannet inne i merden som medfører stor påkjenning på konstruksjonen.

I tillegg til utfordringer med stor masse og sloshing vil en lukket merd også oppleve helt andre bølgekrefter, og vil heller ikke ha den store dempingen en åpen merd har på grunn av noten.

Alt i alt gjør dette at lukkede merder i utgangspunktet har betydelig større utfordringer i bølger enn hva en åpen merd har, og disse utfordringene er ennå ikke helt løst.

Næringen har lang erfaring med åpne merder, de såkalte plastringene har vært en industristandard i flere tiår. De har vært gjenstand for en gradvis utvikling, og sikkerheten med hensyn til rømming er blitt bedre og bedre. Som alt mulig annet er de selvsagt ikke 100 prosent sikre og de har helt klart et forbedringspotensial når det gjelder rømming. Men det er feil å tro at rømningsproblemet løses ved å flytte mye av dagens produksjon fra denne kjente teknologien over på ny og lite prøvd lukket teknologi.

En brå overgang til lukkede merder vil mest sannsynlig føre til økt risiko for rømming.

Lukkede merder har potensial til å være et verdifullt tilskudd for bærekraftig oppdrett, og det er viktig at denne teknologien utvikles videre. Lukkede merder har åpenbare fordeler, og vil på sikt kunne bidra til å løse næringens utfordringer når det gjelder både lakselus og utslipp.

Rømningsproblemet, derimot, må løses på annet vis.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.