Naturvernforbundet er enig i kritikken som kom frem i DNs artikkel 9. desember om dødeligheten blant såkalt «rensefisk» i norske oppdrettsanlegg. Dette er en mørk side ved oppdrett som de færreste vet om.

Jo visst bør vi glede oss over at bruken av kjemisk avlusing har vært dalende over flere år, blant annet på grunn av resistens. Mindre dumping av hydrogenperoksid er godt nytt for reker, krill og hummeryngel. Men dessverre har alternativet til kjemisk behandling, nemlig å la levende dyr fungere som mekaniske avlusere, en rekke problematiske sider.

Det moralsk forkastelige i å «forbruke levende dyr som et engangsverktøy» blir grundig belyst i DNs artikkel. Men det stopper ikke der.

Omfanget av kommersielt fiske etter bergnebb, berggylt, grønngylt og rødnebb har eksplodert de siste årene. Det intensive fisket foregår med teiner og ruser og praktisk talt tømmer områder for fisk.

Slike drastiske endringer i én artsbestand vil sannsynligvis ha store konsekvenser for hele økosystemet. Leppefisk er mat for torsk, sei og lyr samt sel, oter og sjøfugl. Forsvinner leppefisk på grunn av overfiske, forsvinner maten til de andre artene.

Samtidig vet vi at leppefisk beiter aktivt på bunnfloraen. Uten leppefisken vil man kunne oppleve en gjengroing og tap av biologisk mangfold likt det man ser på land der beitedyrene forsvinner.

I tillegg importerer vi én million leppefisk fra Sverige hvert år. Frakting av leppefisk over store avstander vil kunne bidra til genetiske endringer i lokale bestander og spredning av sykdommer.

Havforskningsinstituttet konkluderer i sin ferske rapport at « … dersom dagens praksis med bruk av villfanget leppefisk opprettholdes, må det forventes at uønskede hendelser som smittespredning og genetisk endring vil forekomme. I tillegg må det forventes uønskede effekter som følge av selve fisket etter leppefisk.»

Så var det dyrevelferden. Når leppefisk skal sove i sitt naturlige miljø, kiler den seg inn i fjellsprekker, mellom steiner eller i taren. I en vanlig oppdrettsmerd finnes ingen skjulesteder, og fisken vil ikke ha noe sted å sove. Søvnmangel, i tillegg til eventuelle skader fra spyling, lusemiddel og andre driftsrutiner, fører til at fisken blir svært stresset. Mye av fisken dør i løpet av uker.

Om leppefisken derimot trives for godt og det begynner å bli mangel på lus, kan den begynne å ta for seg av øynene til laksen, såkalt «øyenapping».

Hallgeir Langeland
Hallgeir Langeland
Kjetil Nilsen
Kjetil Nilsen

Livet til en rensefisk blir uansett kort: En vill berggylt kan bli 25 år gammel, men som rensefisk overlever den maksimalt en syklus – når laksen slaktes ut, drepes rensefisken også.

Kommersielt fiske av rensefisk er nok igangsatt uten tilstrekkelig forskning og konsekvensutredning. I 2017 ble det fisket 25 millioner ville leppefisker, og det var ikke satt noen totalkvote – i praksis fritt frem. I 2018 ble det endelig satt en totalkvote på 18 millioner.

I år kom Havforskningsinstituttet med en anbefaling om maksmål for å sikre bestandene, men rådene kommer for sent, først etter at man begynner å se dramatiske konsekvenser.

Regelen må jo være at vi forsker først, og fisker etterpå, når man vet hva bestandene tåler.

Denne miljøødeleggende og moralsk forkastelige praksisen må forbys. Lakselusproblemet vil være der så lenge det drives oppdrett i åpne merder.

Det er dessuten et tankekors at lakselusas hurtige evolusjon gir rensemetodene – også «rensefisk» – begrenset holdbarhet: Siste skrik for lakselusen er å ikle seg et nesten gjennomsiktig skall og bli usynlig for rensefisken.

Det eneste logiske virkemiddelet er å redusere antall oppdrettslaks i fjordene våre – eller så må all norsk oppdrettsfisk inn i lukkede anlegg, slik at vi får en slutt på lus, rømming, utslipp av fôrrester, laksemøkk og kjemikalier – og «rensefisken» får bli vanlig fisk igjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.