I to uker har DN skrevet om det de mener dokumenterer dårlig miljøtilstand i norske fjorder, og da særlig vestlandsfjorder, som følge av havbruksproduksjon. Først etter to uker ga de plass til forskningen, som sier tilstanden er god.
Siden starten på artikkelserien er DN gjort oppmerksomme på hvor de finner både fagfolk, fakta om målinger og forskningsrapporter. Det tok likevel DN to uker å få frem best tilgjengelig kunnskap og kompetanse om miljøpåvirkning i fjordene. Rapporter, målinger og kommentarer som DN er gjort kjent med, bryter med inntrykket som er skapt og bildet som er tegnet av avisens artikler.
Forskerne fra Havforskningsinstituttet (HI) og NORCE, ja også Statsforvalteren i Vestland, sier akkurat det samme som vi har påpekt. Tilstanden i fjordene er god.
Det måles nivåer av næringssalter i vannsøylen, oksygennivå, planteplankton osv. Resultatene er presentert i «Marin overvåkning Hordaland – Sammendragsrapport 2019-2022», nylig lagt frem av NORCE
På område etter område dokumenteres det at forholdene i fjordene våre er gode. Blant annet:
- Gjennomsnittlige nivåer av løste næringssalter for perioden 2019-2022 viste svært gode eller gode tilstander i alle undersøkte fjorder.
- Konsentrasjon av planteplankton viser tilstander i perioden 2019-2022 som er klassifisert som god eller svært god i alle de undersøkte fjordene. «Sett over de siste 4 årene (2019-2022) samlet er det ingen stasjoner som indikere forhøyede nivåer av planteplankton, det samme gjelder hvis man ser på de siste 7 årene (2016-2022)», konkluderer NORCE.
- Strandsoneundersøkelsene beskriver forekomst av makroalger og makrofauna. Det er generelt gode eller svært gode tilstander.
- I 15 av 17 målte fjorder er oksygennivået betegnet som godt eller meget godt.
DN har skapt et bilde av at oksygennivået i fjordene er for lave. Rapportene forteller oss at det gjelder én av 17 fjorder. I Sørfjorden inn mot Odda er miljøtilstanden dårlig og svært dårlig når oksygennivåer måles. Det er ikke oppdrett i den fjordarmen.
I tillegg er det dårlige målinger i den andre Sørfjorden i fylket, den ved Osterøy. Det er en fjord med flere terskler og følgelig dårlig utskiftning av bunnvann. Det er ikke oppdrett som er årsak til lave oksygennivåer på bunnen, men utslipp av organisk materiale kan likevel gi ytterligere negativ påvirkning. Derfor er det iverksatt fullskala oppsamling av slam fra anlegg der. Totalt er oppsamling allerede i gang eller under bygging på ni lokaliteter tilhørende fire forskjellige selskaper i produksjonsområde 3. Dette er et resultat av innovasjonskraften i næringen, leverandørnæringen og et sterkt ønske om stadig å forbedre seg.
I intervjuet med DN sier HIs forsker at det er mest sannsynlig at målinger av oksygen i Hardangerfjorden viser naturlige variasjoner, at de det siste året faktisk ser en bedring og at tilstanden er god.
Statsforvalteren i Vestlandet viser til havbruksnæringen betydelige bidrag med næringssalter i fjordene. Det er korrekt at havbruksnæringen er det største menneskeskapte bidraget av næringssalter til norsk kystvann. Men «utslippet er beskjedent i forhold til den naturlige tilførselen», som det heter i en rapport fra Sintef og Nina i 2021. En ikke uvesentlig opplysning i en diskusjon om miljøpåvirkning.
Ved punktutslipp kan det være lokale høye nivå med næringssalter og organisk materiale, men dette har svært begrenset geografisk utstrekning. Ved bruk av ny teknologi er det også stadig færre av disse utslippspunktene. Merk også at Statsforvalteren i Vestland, som DN henviser til, skriver at Hardangerfjorden «per i dag er i særs god tilstand».
Havforskningsinstituttet (HI) leverer årlig Risikorapport for norsk oppdrettsnæring. Den inneholder hvert år en risikovurdering av miljøpåvirkning av utslipp av næringssalter og organisk materiale. I rapporten for 2023 slår HI fast, som hvert eneste år, at «risikoen knyttet til miljøeffekter for produksjonsområde 3 (fra Bømlo til Nordhordland) er lav og kunnskapsstyrken sterk». Dette gjelder både næringssalter og organisk utslipp.
Ser vi på Fiskeridirektoratets årsrapport for 2022 og deres oversikt over bunnprøver under anlegg, tatt av uavhengig tredjepart før og etter hvert eneste utsett av fisk, viser de miljøtilstand god eller meget god under 94 prosent av alle anlegg i Norge.
Den samlede dokumentasjonen som fremlegges av NORCE, HI, Fiskeridirektoratet og Statsforvalteren samsvarer ikke på noen måte med det inntrykket som er skapt gjennom artiklene i DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
