Eva Joly og Nina Witoszek kaster verdiskaping i milliardklassen og titusenvis av arbeidsplasser under bussen når de angriper oljefondssjef «Nicolai den Store» og Oljefondets ønske om å kjøpe seg inn i unoterte selskaper i DN 23. mai.
Tangen kan nok selv svare på sammenligningen med de russiske tsarene og hvorfor det er viktig for nettopp Oljefondet å kunne kjøpe seg inn i «PE». Vi er mer opptatt av de løse påstandene i boklanseringskronikken om aktive eierfond.
Aktive eierfond, altså «private equity»-fond, lever av å finne selskaper og forretningsmuligheter, kjøpe seg inn og opp, og gjennom tilførsel av både kompetanse og kapital – bidra til utvikling og vekst, før de bringer selskapene videre til andre hjem. Verdt å merke seg er at veksttakten i selskapene disse fondene eier, vokser når en ser på selskapene før og etter at de fikk aktive eierfond som aksjonærer.
Særlig sterk er veksten blant tidligfaseselskaper fire til fem år etter at eierfondet kom inn.
Det er faktisk ingen – hverken eiere, ansatte eller samfunnet som sådan– som vil tjene på tapende eller ulønnsomme bedrifter. Det er derfor en logisk feilslutning når Joly og Witoszek påstår at oppkjøpsfond handler uavhengig av de samfunnsøkonomiske konsekvensene.
Når bedriftene er sunne og lønnsomme er de også mest verdifulle for samfunnet og bidrar til sysselsetting, skatt og utvikling.
Joly og Witoszek viser til en sosiolog med premiert forskning på urbane byer, immigrasjon og globalisering, som mener PE-næringen tar verdiene ut og lar lite bli igjen. Det finnes også mye forskning som viser det motsatte.
Den årlige Verdiskapingsanalysen, som gjennomføres av Menon Economics og sammenstiller data fra Norsk Venturekapitalforenings (NVCAs) database med offentlige kilder som regnskapstall og SSB-data, dokumenterer verdiskapingen som aktive eierfond bidrar til i Norge. Den seneste undersøkelsen viser at det ikke er rent lite. I fjor bidro aktive eierfond med nærmere 73 milliarder kroner i verdiskaping til det norske samfunnet gjennom skatter og avgifter, og sett under ett har porteføljeselskapene hatt en formidabel verdiskapningsvekst på i snitt 15 prosent per år siden 2001.
Joly og Witoszek påstår videre, uten noe grunnlag eller begrunnelse, at aktive eierfond bidrar til å forsterke ulikheter i samfunnet. Det er ikke så lett å forstå hva de mener med dette.
Det er imidlertid liten tvil om at aktive eierfond i kraft av sin størrelse og posisjon har en unik mulighet til å stille krav til så vel andre eiere, ledere, ansatte, leverandører og kunder i porteføljeselskapene, noe de gjør hver eneste dag. Over hele verden er aktive eierfond blant de viktigste pådriverne for bedre styring, både i børsnoterte og unoterte selskaper.
Vi vil avslutte med å invitere de to bokforfatterne til et møte med bransjen. Da kan de få møte ansatte i «compliance»-funksjoner, som bruker dagene sine på det Joly og Witoszek kaller «minimal» og «elastisk» regulering, og forvalterne som må svare på kundenes krevende spørsmål om styringen og åpenheten i porteføljeselskapene – og hvordan de gjør seg fortjent til å dele oppsiden av investeringene med dem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.