I mars la regjeringen frem en ny eksportreform som skal gjøre norske bedrifter mer globale. Utviklingen den siste tiden har vist hvor viktig det internasjonale handelssamarbeidet er for Norge. En rapport fra analyseselskapet Menon høsten 2020 viser at vi har store utfordringer. Norges eksportgap har aldri vært større.

Kathrine Myhre, direktør, Patentstyret
Kathrine Myhre, direktør, Patentstyret (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Ser vi bort fra olje og gass, har knapt noe OECD-land hatt svakere utvikling i eksport enn Norge de siste 25 årene. Handelsunderskuddet uten olje- og gasseksport er fordoblet til 400 milliarder kroner fra 2011 til 2019. Akkurat nå går det så det suser, men fra rundt 2025 ventes inntekter fra olje og gass å falle. Vi er dermed nødt til å vri eksportsatsingen over på andre og grønnere næringer.

Når vi ikke lenger baserer oss på de fortrinn som råvareeksport innebærer, blir Intellectual property rights (IPR), eller immaterielle rettigheter som vi kaller det på norsk, et område som må gis mer oppmerksomhet. De mest fremgangsrike og innovative landene, inkludert flere av våre naboland, er mestere i å beskytte innovasjonene sine med rettigheter på patent, varemerke og design. Både i hjemmemarkedet og fra store globale konkurrenter. Dessverre ser vi at norske bedrifter ligger langt etter på dette feltet.

I 2021 hadde Patentstyret en ny rekord i antall varemerkesøknader fra utlandet. Av det totale antallet søknader kom kun 22 prosent fra norske bedrifter. Tall fra første tertial i 2022 viser en tendens til at norske bedrifter har tatt enda mindre plass i år – med en andel på 19 prosent.

At utenlandske bedrifter sikrer seg rettigheter i Norge betyr også at det blir mindre plass til norske bedrifter i eget hjemmemarked. Tall fra den Europeiske patentorganisasjonen (epo) viser at små og mellomstore bedrifter (SMBer) som ivaretar sine immaterielle verdier, har 68 prosent høyere avkastning per ansatt enn de som ikke eier IP.

Som nevnt over, la regjeringen i mars frem en strategi som skal øke Norges fastlandseksport med 50 prosent frem til 2030. «Det ligger store muligheter for norske bedrifter i å satse på innovasjon og grønn teknologi. Men da må vi sikre oss at gevinsten faktisk tilkommer bedriftene og Norge.», skrev næringsminister Jan Christian Vestre i en kronikk i Shifter 26. april.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Som direktør i Patentstyret og medlem av Nasjonalt Eksportråd jublet jeg da jeg så næringsministeren rette oppmerksomheten mot noe så ytterst viktig som IPR (immaterielle rettigheter).

Patentstyret er det organet som registrerer IPR i Norge og vi tilbyr også veiledning til bedriftene. Men det er næringslivet selv som til syvende og sist må ta tak i dette. Når norske bedrifter skal konkurrere i et internasjonalt marked, er det viktig at rettighetene er sikret.

Allerede fra idéfasen gir IPR deg oversikt over teknologi og konkurrenter. Ved oppbygging av bedriften hjelper IPR deg med finansiering, det sikrer at du ikke tråkker på andres rettigheter og det skaper trygge rammer rundt samarbeid med andre. Når bedriften er etablert, beskytter IPR dine innovasjoner mot kopiering og sørger for at verdiene blir hos bedriften. Man kan si det så enkelt som at patenter hindrer andre i å stjele ideen din – enten det er innenfor patent, varemerke eller design.

Selv om vi ligger langt etter utlandet, er det mange norske bedrifter som opplever nytten av IPR. En av dem er bedriften Minimeis som lager bæremeiser for barn. Bedriften har eksportert fra dag én. Den har derfor hatt utenlandske konkurrenter fra start. Og utenlandske kopier av deres bæremeiser har dukket opp som paddehatter. For å hindre kopiering og salg på de store internasjonale handelsplattformene Amazon, Ebay og Alibaba, har de hatt ett fungerende våpen – designbeskyttelse. I tillegg har de selvfølgelig patentert produktene sine, og varemerkebeskyttet firmanavnet.

Minimeis er ikke alene om å oppleve disse problemene. Faktisk har over 30 prosent av norske bedrifter opplevd å bli kopiert.

Er situasjonen for norske bedrifter bekymringsfull? Ja, det synes jeg. Det internasjonale markedet blir stadig mer globalt, samtidig som vi lever i en tid med økende økonomisk usikkerhet. Hvis norsk næringsliv skal lykkes er det avgjørende at vi tenker like strategisk som våre konkurrenter og bruker IPR for hva det er verdt.

At utenlandske bedrifter sikrer seg rettigheter i Norge betyr også at det blir mindre plass til norske bedrifter i eget hjemmemarked.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.