I kronikken «Misforstått angrep på sentralbankens uavhengighet og mandat» skriver Espen Henriksen og Magne Mogstad om vår kronikk i Aftenposten 20. september. Der påpeker vi at det er forbausende uklart hva som er det overordnede målet for pengepolitikken.
I sentralbankloven vedtatt juni 2019, brukte Stortinget en formulering som sidestilte hensynet til å stabilisere inflasjonen med hensynet til å oppnå høy og stabil sysselsetting og produksjon. Samtidig videreførte regjeringen Solberg bestemmelsen om pengepolitikk i desember 2019, uten endringer.
Norges Bank tolker loven og bestemmelsen slik at hensynet til inflasjon er overordnet hensynet til høy sysselsetting.
Vi påpekte at tolkningen synes ensidig, og at når lov og strategi ses sammen, er det uklart hva som er det overordnede målet. Henriksen og Mogstad skriver at: «kritikken rokker ved en viktig premiss for velfungerende pengepolitikk: sentralbankens uavhengighet».
Vi er ikke enig i dette.
I faglitteraturen om sentralbankers uavhengighet ble det på midten av 1990-tallet innført et skille mellom virkemiddeluavhengighet på den ene siden, og måluavhengighet på den andre. Med virkemiddeluavhengighet menes at banken skal være skjermet fra politisk innflytelse i sine beslutninger, for å oppfylle målsettingene. En sentralbank som er måluavhengig står fritt til også å definere hvilke målsettinger den skal jobbe mot.
Tidligere sentralbanksjef i Federal Reserve, Ben Bernanke, oppsummerte den faglige tenkningen om sentralbankers uavhengighet slik: «A broad consensus has emerged among policymakers, academics, and other informed observers around the world that the goals of monetary policy should be established by the political authorities, but that the conduct of monetary policy in pursuit of those goals should be free from political control» (tale i Bank of Japan, 25. mai 2010).
Norges Bank har etter loven vidtrekkende virkemiddeluavhengighet: «Norges Bank kan ikke instrueres i sin virksomhet etter loven, jf. § 1-3, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Vedtak om å instruere banken må treffes av Kongen i statsråd. Banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Slike vedtak skal meddeles Stortinget så snart som mulig.» (§ 1-4).
Norges Bank er derimot ikke måluavhengig, og sentralbanklovens § 2 stadfester de overordnede målene Norges Bank skal styre etter:
- « (1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.
- (2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.»
Vi pekte på at formuleringen i andre ledd fikk sin form etter Stortingets behandling, der det ble understreket at målene i første og andre ledd skulle sidestilles. Men da regjeringen Solberg videreførte bestemmelsen om pengepolitikken uten endringer, kunne det tyde på at den nye loven likevel ikke endrer på hvilket mål som skal vektlegges.
Norges Bank tolker sitt mandat slik at hensynet til å stabilisere inflasjonen er overordnet. På denne bakgrunn synes ikke vi det er overraskende om noen ber om at mandatet for pengepolitikken blir presisert, slik at det ikke er tvil om hvilke mål som skal vektlegges.
I stedet for å rokke ved uavhengigheten til sentralbanken, peker vi i vår kronikk på betydningen av at sentralbanken har et klart og tydelig mandat. Det er legitimt for politikere å ha synspunkter på hva dette målet skal være og hvordan det skal formuleres. Og vi bør tillate oss at dette debatteres i den norske offentligheten, uten at det skal undergrave sentralbankens uavhengighet i virkemiddelbruken.
Synspunktene i dette innlegget representerer forfatternes syn, og kan ikke nødvendigvis tillegges Statistisk sentralbyrå.
Norges Bank tolker sitt mandat slik at hensynet til å stabilisere inflasjon er overordnet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.