Villedende om pensjon fra tidligere Høyre-politiker

Tore Vamraak, tidligere statssekretær i Finansdepartementet for Høyre, skriver i DN 10. januar at forslaget fra Frp og SV om å løfte minstepensjonene vil innebære at muligheten til å gå av med pensjon ved 62 år vil være forbeholdt dem med inntekt over 750.000 kroner per år og derfor bør avvises. Vamraak, nå sjeføkonom i Econa, bommer totalt på mål.

Han bommer også totalt når han mener det å gi en årlig regulering av øvrige pensjoner i tråd med pensjonsreformens forutsetninger er et forslag som vil torpedere hele reformen.

Det er grunn til å gjøre Vamraak oppmerksom på to vesentlige feil og mangler i hans påstander.

For det første er minstepensjon ikke omfattet av ny pensjonsreform. Minstepensjonistene er allerede pensjonister og kan ikke vurdere å gå av ved 62 år, slik Vamraak synes å tro. Det å løfte minstepensjonistene ut av fattigdom, slik Frp og SV har foreslått, vil ikke påvirke muligheten til å gå av tidlig med pensjon, hverken for dem eller neste generasjon.

Pensjonsreformen ble innført i 2011 av Ap, H, Sp og et stort flertall på Stortinget. Den gjelder imidlertid primært de født etter 1963 og delvis de født mellom 1953–1962. Den nye pensjonsordningen har en garantipensjon i bunn. Muligheten for å gå av ved 62 år vil avhenge av opptjent pensjon i forkant, utover garantipensjonsnivået.

Det er ikke foreslått endring i garantipensjonen. Yrkesdeltagelsen blant neste generasjons pensjonister gjør det overflødig.

Det er oppsiktsvekkende at Vamraak påstår at et løft for dagens minstepensjonister vil frata alle med inntekt under 750.000 per år en mulighet til å gå av ved 62 i fremtiden. Det er feil.

Forslaget vil utelukkende bidra til at dagens minstepensjonister kan få en pensjon å leve av.

For det andre er det grunn til å minne Vamraak på at årlig regulering av øvrige pensjoner er en sentral del av pensjonsreformen, og at dagens modell ikke innfrir de forutsetningene Høyre og de øvrige partier som sto bak den, ga. Reformen la til grunn at en skulle sikre kjøpekraftsutvikling, om lag som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. De senere årene har vist at så ikke har vært tilfelle. Inntektsveksten har vært svak for landets pensjonister og ville vært enda svakere om ikke Frp hadde fått gjennomslag for redusert avkortning, lavere skatter og økt minstepensjon som bøter på noe av underreguleringens konsekvenser.

At Høyre synes å ikke ville innfri egne forutsetninger for reformen er i beste fall oppsiktsvekkende.

Fremskrittspartiet har lenge vært motstander av pensjonsreformen, som er en sparereform kun på pensjonistenes bekostning. Neste generasjon får et lavere pensjonsnivå og dagens pensjonister underreguleres hvert år som de eneste i samfunnet. Når vi ikke får med oss et flertall på å fjerne underreguleringen, har vi foreslått å legge til grunn reformens forutsetning for regulering; å sikre et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

Vamraaks forsvar av å ikke gjøre noe for landets pensjonister fremstår i beste fall som et svik ovenfor landets pensjonister. De forsvarer dermed å la minstepensjonister leve i fattigdom og heller ikke innfri på egne løfter i pensjonsreformen. Jeg håper jeg tar feil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.