DN har de siste dagene publisert påstander om at pensjonsleverandører angivelig selger dyre løsninger til bedriftene som kjøper innskuddspensjonsløsninger for sine ansatte. DN har satt flere regnestykker på trykk uten å angi hvilke forutsetninger som er gjort. Det er derfor vanskelig å gå inn i DNs analyser, men for oss ser regnestykkene ut til å være en sammenblanding av både administrasjonskostnader, forvaltningshonorarer og prisen for ulike lovpålagte eller selvvalgte forsikringer knyttet til den ansattes ve og vel ved død eller uførhet.

Marte Kjørven ved UIO er sitert på at lovpålagt pensjon er blitt en gullkalv for bransjen. Kommentator Anita Hoemsnes mener at bransjen utnytter bedriftenes uvitenhet og prakker på dem dyre pensjonsløsninger de ikke trenger og mener at det holder med én ansatt og én pc for å forvalte de ansattes pensjonssparing.

Ett forhold er at DN undervurderer viktigheten av å forvalte folkets penger i 10-20-40 år i tråd med de reguleringene dette markedet er underlagt og på en slik måte at forbrukerne skal ha absolutt trygghet for at de får pensjon den dagen arbeidslivet er over eller trygghet om det skjer noe med dem underveis.

Ett annet forhold er påstandene om råsalg av dyre produkter. Da kommer fakta godt med. I opptakten til egen pensjonskonto samlet Finans Norge inn tall fra seks leverandører som dekker 93 prosent av markedet for aktive og bedriftsbetalte innskuddspensjoner. Det er i dette markedet DN mener leverandørene selger unødvendige dyre produkter. Under viser jeg gjennomsnittstallene for hele markedet i 2019.

Dette må bedriften betale:

  • Administrasjonskostnad per år: 346 kroner per kunde.
  • Forvaltning i prosent av kapital: 0,41 prosent totalt for hele kapitalen som er til forvaltning, herunder aktiv/passiv og alle aktivaklasser.
  • Innskuddsfritak: 705 kroner per ansatt lovpålagt risikodekning, sikrer at sparingen forsetter selv om den ansatte blir ufør.

Dette velger bedriften om den vil kjøpe for sine ansatte:

  • Uførepensjon: 1940 kroner per ansatt for bedriftene som vil gi sine ansatte en ekstra uføredekning.
  • Etterlattepensjon: 780 kroner per ansatt for bedriftene som vil gi sine ansattes nære etterlattepensjon om ansatt faller fra.

Dette er i hovedsak alle løpende kostnader forbundet med bedriftsbetalte pensjoner.

Det er sterk konkurranse i dette markedet. Prisene vil variere rundt snittet vist ovenfor, avhengig av forhandlingsmakt og hvilke porteføljer og attributter den enkelte bedrift vil tilby sine ansatte.

Kostnader og risikopremier vil selvfølgelig utgjøre en større andel av spart kapital jo lavere spareprosent og lønn den ansatte har. Men DN gjør forvaltningshonorar til et hovedpoeng. Tallet for hele næringen er 0,41 prosent av totalt forvaltet kapital.

I motsetning til hva DN synes å formidle, underbygger disse tallene det tidligere analyser har vist: Konkurransen er hard og inntjeningen svært moderat for bedriftsbetalte innskuddspensjoner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.