Med ordningen egen pensjonskonto fikk 1,5 millioner nordmenn råderett over egen pensjon. For første gang kunne arbeidstagere med innskuddspensjon selv velge hvor deres aktive pensjonssparing ble forvaltet. Målet var økt konkurranse, lavere priser, mer makt til forbrukerne og høyere utbetalinger for fremtidens pensjonister.
Ideen var god, men for mange er den nye ordningen fremdeles en godt bevart hemmelighet.
Mindre enn fem prosent – kun 50.000 nordmenn – har tatt et aktivt valg.
Hvem taper på det?
Arbeidstagere som ikke har kunnskap om sparing og investeringer, og som blindt stoler på at arbeidsgiverne deres velger den beste løsningen for dem.
Hvem vinner på at nordmenn forholder seg passive?
De store pensjonsforvalterne og den relativt lille gruppen arbeidstagere som engasjerer seg aktivt i økonomiske investeringer og forvaltning av egen pensjon. Heller ikke arbeidsgiverne har et incentiv til å opplyse egne ansatte om valgmulighetene. Jo flere ansatte som tilhører samme ordning, jo enklere blir den å administrere for arbeidsgiverne.
Resultatet er at mange går glipp av muligheter til bedre avkastning – og på sikt kan vi få økte økonomiske forskjeller blant fremtidens pensjonister.
Blant de få som har valgt å bytte konto, har utfordrere som Nordnet og Kron overtatt 40 prosent av markedet. Det sier noe om at bevisste sparere ønsker alternativer til de store livselskapene.
Vi jobber systematisk med kunnskapsdeling, men dette kan ikke være vårt ansvar alene. Nå er det på tide at myndighetene fullfører pensjonsreformen gjennom opplysningskampanjer, slik de gjør om andre essensielle temaer som helse og utdannelse. I tillegg bør myndighetene stille krav til aktørene i bransjen om proaktiv kommunikasjon og transparens om priser og avtalebetingelser.
Valg av pensjonsforvalter kan utgjøre flere tusen kroner ekstra utbetalt månedlig som pensjonist. Arbeidstagere må få informasjon om effekten av å ta et aktivt valg, i kroner og øre. I dag må du logge til inn i fellesportalen til livselskapene, norskpensjon.no, for å finne ut hva du betaler for din nåværende avtale. Myndighetene burde kreve at de tradisjonelle pensjonstilbyderne opplyser om kostnader og alternative ordninger i beslutningsøyeblikket.
Myndighetene, Nets, EY og pensjonstilbyderne gjorde en solid jobb med implementeringen i forkant av lanseringen første februar i fjor. Pensjonskapitalbevis – små pengesekker som hver og en som jobbet i privat sektor hadde liggende hos tidligere arbeidsgivere – ble automatisk samlet i en «egen pensjonskonto». Samhandlingen mellom de ulike aktørene i bransjen i flytteprosessen fungerte svært godt. Mye lå til rette for at egen pensjonskonto også skulle bidra til å flytte makt til forbrukerne.
Slik har det ikke gått, i alle fall ikke ennå.
Mange vil sikkert mene at nordmenns passive holdning til egen pensjonskonto skyldes at folk flest synes pensjon er kjedelig. For mange er det dessuten lenge til pensjonisttilværelsen. Min erfaring, etter mange års arbeid tett på norske småsparere, er at dette er en grov undervurdering av forbrukerne. Syv av ti sa før innføringen at de ville lære mer om pensjon, men visste ikke helt hvordan. Ett år senere er det mange som ikke har fått med seg at de kan flytte pensjonen til en annen forvalter enn arbeidsgiveren har valgt for dem.
Kunnskapsgapet er reelt. En god start på arbeidet med å tette gapet er å sørge for at folk kjenner til flyttemuligheten.
Nå skulle det jo bli vanlige folks tur.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Valg av pensjonsforvalter kan utgjøre flere tusen kroner ekstra utbetalt månedlig som pensjonist