Interesse for å beskrive og kategorisere forskjeller i personlighetstrekk er ikke et nytt fenomen. Allerede 400 år før vår tidsregning beskrev den greske legen Hippokrates ulike personlighetstyper og forsøkte å årsaksforklare disse med bakgrunn i kroppsvæsker (galle, blod og slim). Carl Jung var en av de første som utviklet en teori om personlighet som fremdeles er i bruk i dag, og på verdensbasis er det tester med utgangspunktet i hans teori som er de mest utbredte og anvendte. Flere av studiene knyttet til trekkteori (blant annet NEO-PI-R) har kommet frem til de samme fire dimensjonene beskrevet i Myers Briggs-testen og Jungiansk Type Index (JTI) og har brukt dette til valideringsstudier av egne tester.

Hva skyldes så denne interessen for å beskrive de ulikhetene i personligheter som vi alle kan observere?

Hva skyldes så denne interessen for å beskrive de ulikhetene i personligheter som vi alle kan observere?

Boken «Omgitt av idioter» har solgt i bøtter og spann. Noe av årsaken til dette er at de aller fleste av oss har opplevd vanskelige eller krevende relasjoner i alt fra jobb, skole eller egen familie. Ofte kan en viktig kilde til frustrasjoner i mellommenneskelige relasjoner være ulikheter i personlighet. Når man har ulik innfallsvinkel til ting som er krevende, kan man fort bli frustrert over andre og lete etter feil. Når man har innsikt i hvorfor andre mennesker handler som de gjør blir det mye lettere å ikke bare akseptere at man er ulike, men også sette pris på ulikhetene og se på dette som styrker og ikke bare noe som er frustrerende fordi det er ulikt deg selv. Verktøy som er designet til bruk for utvikling skal bidra til nettopp dette, nemlig innsikt i egne og andres styrker, hva som sannsynligvis vil gi deg og andre energi og hva som vil tappe energi.

Selv om kategorisering av personlighetsdimensjoner ikke er et nytt fenomen, så er måling av personlighet gjennom personlighetstester et fagområde som har vokst frem de siste 50 årene. Slike verktøy har varierende kvalitet, eller mer presist, varierende statistiske egenskaper. For en del år siden påtok Veritas (nå DNV-GL) seg ansvaret for å sertifisere psykologiske tester som kan dokumentere at de tilfredsstiller svært strenge krav til både reliabilitet og validitet. Den europeiske sammenslutning av psykologforeninger EFPAs to viktigste kriterier for å godkjenne en test, er at den nettopp tilfredsstiller høye krav til validitet og reliabilitet. Det er derfor med stor forbauselse at Eva Grinde ikke ser ut til å ha fått med seg dette, når hun i DN lørdag 27. juli påstår at JTI har lav reliabilitet. Dette er direkte feil, da JTI kan dokumentere høy grad av reliabilitet gjennom omfattende studier. Hvorvidt man liker testen eller ikke er egentlig ikke relevant, men om verktøyet tilfredsstiller strenge krav til ulike typer validitet og reliabilitet gjennom omfattende studier er høyst relevant. Hadde hun satt seg bedre inn i fakta ville hun ha funnet ut at JTI har gjennomført omfattende undersøkelser og studier i genuin interesse for å kvalitetssikre et verktøy som er verdifullt i utviklingsprosesser. Da resultatene av disse studiene viste at verktøyet tilfredsstilte kravene med god margin etter en standard utarbeidet av EFPA, ble testen godkjent av DNV GL som et verktøy til bruk i utvikling. Prediksjon av yrkesmessig suksess er et tema aktuelt for verktøy til bruk i rekruttering og er ikke aktuelt i en diskusjon om verktøy som skal brukes til utvikling.

I artikkelen trekkes det videre frem at preferansene på de ulike dimensjonene er gjensidig utelukkende. Vi vet at det vi trener mye på blir vi bedre til enn det vi trener lite på. Slik er det med det meste her i livet, også med personlighet. Når vi øver mye på å gi feedback vil vi med overveiende sannsynlighet bli flinkere til dette enn de som unngår å øve på det samme. Dette gjelder også for personlighetsegenskaper. I JTI måles fire ulike dimensjoner og en av dem som trekkes frem i artikkelen er forskjellen mellom å være en Tenker eller en Føler. JTI måler i hvor stor grad en har tendens til å velge å bruke den ene preferansen fremfor den andre. På samme måte som eksempelet over, vil en person som veldig ofte foretrekker T fremfor F bli mer trent i T enn i F og sannsynligheten vil øke for at man velger T neste gang en har muligheten til å velge. Dette utelukker på ingen måte at en bevisst kan trene opp sin F. Det kan man selvsagt! Mennesker som ønsker å utvikle seg vil være interessert i å øve opp andre egenskaper enn de som faller en mest naturlig å bruke, og kan med litt trening mestre det godt.

Heldigvis er ikke personlighetstester så skumle som Eva Grinde vil ha de til å være. Det er klart at det er viktig at tester som brukes i en profesjonell setting må være både reliable og valide. Sammen med kyndig bruk av autoriserte testadministratorer så kan slike verktøy bidra til å gi verdifull innsikt til nytte i alle mellommenneskelige samhandlinger. Når vi har innsikt i egne og andres preferanser kan vi lettere tilpasse oss hverandre og utnytte våre ulikheter til fordel for teamet i stedet for å frustrere oss over ulikhetene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.