Datatilsynets Tobias Judin skriver i DN 21. januar at Wiersholm har en «strutsebasert tilnærming til personvern». Vi må kunne forvente at Datatilsynet deltar i et ordskifte på en mer seriøs måte.

Bakgrunnen for Judins innlegg var vår kronikk om at Datatilsynet trolig vil forby bruk av Google Analytics. Vi anbefalte norske virksomheter å finne andre analyseverktøy. Samtidig pekte vi på at Datatilsynets to roller – tilsyn og ombud – kan gi en slagside, og at domstolsprøving kan være en fordel i viktige saker.

Judin antyder i sitt innlegg at Datatilsynet ikke er et ombud, selv om det står på tilsynets egne nettsider. Videre hevder han at mens Datatilsynet baserer seg på loven, vil Wiersholm «blidgjøre klienter». Det er et usaklig forsøk på å legge beslag på sannheten om personvern.

GDPR beror på skjønnsmessige avveininger av forholdsmessighet, nødvendighet og rettferdighet. De fem siste årene har nesten 40 prosent av Datatilsynets vedtak blitt endret eller opphevet etter å ha blitt påklaget. Det illustrerer kompleksiteten i spørsmålene. Man er hverken «struts» eller partisk om man mener det kan styrke personvernjusen at viktige saker blir prøvd for domstolene.

IKT Norge ble nylig besvart på lignende måte da de i DN var kritiske til at Datatilsynet trekker seg fra Facebook. Tilsynet svarte med karakteristikker som «mageplask» og «manglende juridisk forståelse».

Et tilsyn bør avstå fra å være usaklig mot aktører med andre rettslige perspektiver.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.