Hvert fjerde år ser Regjeringen langt inn i fremtiden med en perspektivmelding. Den er det dessverre altfor få som bryr seg om, for dette handler mest om å beskrive utfordringer og mindre om politiske veivalg. De store utfordringene for fremtiden ser vi alle: Eldrebølge, mangel på relevant arbeidskraft, økende utenforskap, og stagnerende produktivitetsvekst – ikke minst i offentlig sektor – lyser mot oss som alarmerende varsellamper. Men hva gjør vi med det?
Menon har nylig utarbeidet en omfattende perspektivanalyse for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Den avviker på noen viktige punkter fra den meldingen som Regjeringen la frem for en måned siden. Rapporten, som publiseres fredag, byr på både utfordringer og veivalg. Ved å løfte digitalisering og behovet for et relevant utdannelsestilbud, tegnes nye, langsiktige muligheter for bedre statlig styring av samfunnet mot 2050.
I et innlegg 16. mars har Sylvi Listhaug dessverre misforstått Regjeringens perspektivmelding. Selvfølgelig skal eldre mennesker glede seg over lengre liv og bedre helse. Men for at de skal få gode liv må vi ha arbeidskraft til å gi dem god omsorg og gode helsetjenester.
Skal vi klare å gi omsorg og helsetjenester til det økende antallet eldre, og samtidig sikre nok inntekter til å betale for disse tjenestene, er det avgjørende å få flere i arbeid. Det er ingen grunn til at unge og middelaldrende menn i Norge skal være mindre yrkesaktive enn i nabolandene og EU, eller at kvinner skal være mindre yrkesaktive enn menn.
Et av de viktigste tiltakene for å unngå utenforskap er at flere unge mennesker, flere med lavere utdannelse og flere av de ikke-vestlige innvandrerne kommer inn i arbeidslivet. Samtidig ligger vi an til å få for få sykepleiere, helsefagarbeidere, bygningsarbeidere og ingeniører. Regjeringens melding sier lite om hvordan vi skal løse dette behovet. Vår rapport konkluderer med at vi må dreie opptaket og kapasiteten i utdannelsen slik at fremtidens behov dekkes. Der vi trenger flere må vi utdanne flere. Der vi trenger færre må kapasiteten strammes inn. Kompetansen må dessuten oppdateres kontinuerlig.
Vår perspektivrapport viser at selv om flere kommer i arbeid og vi arbeider mer, vil det neppe være nok til å løse det store behovet for arbeidskraft. Digitalisering gir oss imidlertid unike muligheter til å løse oppgaver som før måtte gjøres av ansatte. Regjeringens perspektivmelding mangler dessverre en strategi på hvordan vi skal bruke digitalisering som et kraftfullt virkemiddel for å få nok arbeidskraft. Skal vi få arbeidskraft nok må vi legge til grunn at vi skal løse så mye av oppgavene som mulig gjennom digitale løsninger, og bruke den arbeidskraften vi rår over der menneskelig nærhet og innsats er nødvendig.
Regjeringen slår fast at folketallet i mange distriktskommuner vil gå kraftig ned. Digitalisering gir oss muligheter vi før ikke har hatt. Men også her mangler en strategi for hvordan man kan bruke digitaliseringen for å møte utfordringene. Vi trenger en massiv satsing på digitalisering i distriktene for å fjerne avstandsulempen, tilby avstandsarbeid og øke kapasiteten i velferdstjenestene.
Regjeringen setter dessverre ikke i verk bedre koordinering av digitaliseringen. Det trenges et samlet nasjonalt løft for digitalisering der staten, kommunene og fylkeskommunene er pliktig til å delta i én samordnet utvikling. Ikke som i dag, der alle 356 kommunene velger hver sin løsning, og systemene i forskjellige offentlige etater ikke snakker sammen.
Økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester betyr at offentlig sektor vil ha behov for en stadig større andel av den totale arbeidskraften. Økende sysselsettingsandel i offentlige velferdstjenester betyr at bedre utnyttelse av arbeidskraften i disse tjenestene får tilsvarende økt betydning.
Dersom digitale løsninger kan bidra til at en gitt tjeneste kan utføres av færre ansatte, vil behovet for flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene reduseres, samtidig som offentlige finanser styrkes som følge av at lønnskostnadene reduseres. Slik kan en mer bevisst strategi for arbeidskraft og digitalisering både bidra til å redusere mangelen på arbeidskraft og bidra til å lette finansieringen av de store kostnadene vi står overfor i årene fremover.
Men da er det ikke nok å si at «digitalisering er viktig».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.