For en forunderlig verden! En verden de færreste av oss har vært oppmerksomme på, er universet direkte under våre ben. Der finnes det et ekstraordinært mangfold av millioner av små levende vesener, alt fra meitemarker til mikrober. Det som dette mangfoldet spiser, er det vi oppfatter som forråtnelse. Og for at det vi produserer, skal forråtne, må det kunne spises av småkrypene i universet.
Plast er et fabelaktig materiale som nå brukes i nær sagt alt, men som det fantes lite av i 1950. Siden den gang har plast blitt produsert i stadig økende grad. Plast laves av hydrokarboner, ut fra petroleumsbaserte utgangsstoffer. Det som laves av plast, vil være med oss på jorden i tusener av år, nettopp fordi universet ikke spiser det. Det forråtner ikke.
Vi går inn for å løse problemet ved å gjenbruke plasten. Hittil har vi ikke lykkes. Vi har i dag plastavfall på verdenshavene i store flytende øyer, vi har det på havbunnen, på strender, i elvene. Vi har til og med mikroplast som har falt ned på de høye toppene i Rocky Mountains.
Hva kan vi gjøre?
Den åpenbare løsningen er å holde opp å produsere dette som ikke kan spises. Det betyr at vi må ikke produsere ny plast. Enkelt er det ikke, ettersom det nesten ikke finnes ett produkt som ikke har plast i seg.
Kan vi få en enighet, før det er for sent, om at totalproduksjonen av plast-råstoff i løpet av en femårsperiode reduseres til null?
Følgen av dette vil jo være at de som på det nåværende tidspunkt må ha plast i sine produkter, vil kjøpe opp det som er allerede er produsert og brukt, og som er tilgjengelig, både på havet og på land. De som kan betale mest for plasten, får det som allerede er produsert. Vi får en effektiv resirkulering. For borte blir plasten ikke, med mindre den da brennes – og vi vet hva det avstedkommer.
Imens vil det bli forsket sterkt på plastalternativer, og vi vil finne frem til produkter som kan spises av universet under våre ben, og dermed bli borte.
Med frafallet av plastproduksjon vil petroleumsprodusentene miste en vegg i huset sitt. Dette vil komme i tillegg til tapet de får ved overgangen til renere ikke-fossil energi. Det må til. Jordens energibehov kan dekkes av energi fra de fornybare kildene: vind, sol, vann, litt tidevann og litt bølger. Den siden ved forurensningen er løsbar.
Men problemet med plasten vil gjenstå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.