I Stortingsmeldingens «Hovedprioriteringer fremover» står det at målet er et politi som skal være synlig og tilstedeværende der det er behov og der kriminaliteten skjer. Forebygging gjennom tilstedeværelse og tillitsbygging er erstattet med kontroll og overvåkning som skal forutse kriminalitet. Den evinnelige vekten på responstid overskygger at politiarbeid i Norge tradisjonelt har handlet om mye mer enn brannslukning.
Hva med den tillitsbyggende tilstedeværelsen?
Den norske modellen har bestått av et godt utdannet politi som er til stede for å regulere relasjoner mellom mennesker før de eskalerer i konflikt, som bistår alle landets borgere og svarer på publikums mange fortvilte henvendelser. I tråd med målstyringens logikk skal politietaten nå forutse hvor det oppstår alvorlige situasjoner og overlate den tillitsbyggende tilstedeværelsen til private aktører. Hvis dette er et «politi for fremtiden», som det heter i politimeldingens tittel, er fremtiden dyster: Vi tar nå de første skrittene på veien mot «amerikanske tilstander».
Politimeldingen viderefører spissingen av politiets kjerneoppgaver slik at de i enda større grad skal handle om kontroll. Samtidig vil meldingen at andre etater eller private aktører skal bistå politiet i større grad. Forslaget forsterker den pågående utviklingen hvor politiet samarbeider med en voksende privat vekterbransje som har overtatt mange av politiets ordensoppgaver. Politiet og NHO signerte allerede i 2018 en samarbeidsavtale om å forebygge kriminalitet og opprettholde ro og orden. Samtidig var nesten seks av ti politiansatte i 2019 bekymret for at vekternes synlighet i det offentlige rom overtar for politiets patruljering. Kanskje er det grunn til å lytte til fagfolkene?
Forskyvningen av lettere kontrolloppgaver fra det offentlige til det private svekker politiets legitimitet og publikums tillit til politiet. Denne legitimiteten og tilliten er bygget møysommelig opp og endringen er grunnleggende på flere måter. Mens politiets mandat inkluderer alle borgeres trygghet, får vektere sitt mandat formet av dem som betaler for det. En slik utvikling bidrar i ytterste konsekvens til økt kriminalitet. Den utvanner i realiteten statens monopol på legitim maktbruk og baner vei for at grupperinger til slutt tar «loven» i egne hender. Ikke bare i USA, men også i flere europeiske land, har vi sett at kriminelle gjenger fyller tomrommet det «reformerte» politiet har etterlatt seg. Er det dette vi vil ha?
Dette må også ses i sammenheng med de systematiske angrepene på politiutdannelsen. I debatten i forbindelse med opptøyene i USA har den lange og gode politiutdannelsen i Norge blitt fremhevet som et særlig fortrinn. Men også her har vi tatt de første, små skrittene på vei mot den amerikanske modellen. Politihøyskolen blir i disse dager utsatt for et nedbemanningspress som kan ende med at utdannelsen mister akkrediteringen som bachelorstudium. Antall ansatte med førstestillingskompetanse er allerede under grensen på 20 prosent som gjelder for bachelorstudier, og antall studieplasser skal kuttes med 150.
Politimeldingens alternativ til tradisjonen med et godt utdannet politi er i praksis å erstatte operativ kunnskap med dataprodukter. I lesningen av politimeldingen er det slående at den overhodet ikke nevner politiets etterretningsdoktrine som står sentralt i politiets fremtidige utdannelse, fagutvikling, teknologibruk og produksjon. Etterretningsdoktrinen nuller i praksis ut det operative politiets kunnskap og reduserer det til «data» som skal lastes inn i systemet, og så blir til informasjon, før det gjennom analyse blir til et etterretningsprodukt. Hva skal vi vel med politikompetanse når vi har kunstig intelligens, som foret med overvåkningsdata kan forutsi hvor kriminalisten kommer til å skje? En konsekvens av den sterke styringen av politipatruljene er at de blir sittende i bilene og vente fremfor at de selv tar initiativ overfor publikum.
I tillegg til det store potensialet for feilkilder i datamaterialet har algoritmer en innebygd logikk som forsterker eksisterende fordommer. Det ligger oppe i dagen at dette kan øke stigmatiseringen av minoriteter og bydeler, noe som burde få en bjelle til å ringe når vi ser på de amerikanske opptøyene. Dessuten er politimeldingen blottet for informasjon om hvordan digitalisering i politiet ikke kun handler om at politiet på en bedre måte kan stå til tjeneste for publikum, men også at politiet i større grad skal kontrollere publikum. Dette er enda et skritt vekk fra den norske og nordiske politimodellen.
I politimeldingen kan vi lese at forskere har stilt spørsmål om vi er på vei mot en ny politirolle der politiet i større grad er spesialister og i mindre grad generalister. Politimeldingen svarer selv at ved behandling av politireformen i Stortinget i juni 2015 ble det slått fast at de ti grunnprinsippene fra Politirolleutvalget står fast, men at selv om prinsippene fortsatt gjelder, er det viktig at de tolkes i lys av samfunnsutviklingen.
Vi lurer på hvordan politiet kan sentraliseres og spesialiseres og samtidig være i tråd med de ti grunnprinsippene og et lokalt forankret politi? Alle borgere bør delta i denne debatten som grunnleggende handler om hva slags rolle skal politiet ha i fremtiden. Istedenfor å bygge videre på det som tradisjonelt har fungert spesielt godt for det norske politiet og dets plass i samfunnet, bygges dette ned til fordel for tiltak som ikke fungerer i andre land.
Privatiseringen av tradisjonelle politioppgaver, nedbyggingen av politiutdannelsen, den økte vekten på å forutse kriminalitet gjennom etterretning, bruken av digitalisering til overvåkning av befolkningen istedenfor å tjene den – alt dette fører til tap av tillit til politiet og i det norske samfunnet generelt. Og ikke minst: forskning fra andre land viser at det fører til mer, ikke mindre kriminalitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.