Nok en gang blåser det rundt en av våre folkevalgte. Forrige uke kom nyheten om at Erna Solbergs ektemann har drevet omfattende aksjehandel, samtidig som hun var statsminister. Dette fremstår som den mest alvorlige habilitetssaken i en rekke av politiske skandaler de siste månedene.
Samtlige av skandalepolitikerne fastholder at det ikke har vært snakk om innsidehandel. I tillegg sier de at deres egne, eller ektefellenes aksjekjøp, ikke har påvirket deres virke som politikere. Men hvordan kan de være så sikre på dette?
Selv om politikerne ikke aktivt bruker kunnskapen de har tilegnet seg som folkevalgte til å investere i selskaper for kortsiktige gevinster, kan passivt eierskap i bedrifter ubevisst påvirke deres politiske arbeid.
Dette fungerer på samme måte som produktplassering i filmer, der merkevarer betaler for eksponering med den hensikt å påvirke kjøpsadferden vår uten at vi er klar over det.
Det er ikke uten grunn at Fischer inngår dyre sponsoravtaler med skistjerner som Therese Johaug, eller at Heineken betalte 45 millioner dollar for å bli drukket av James Bond i filmen Skyfall. Neste gang du står i baren og bartenderen spør deg hva du vil ha, er det litt enklere å ty til en Heineken, uten at du nødvendigvis husker at du nylig så Skyfall på nytt.
For å se om det er en sammenheng mellom politikernes aksjeeierskap og deres politiske virke, har jeg undersøkt om de som eier aksjer i utvalgte næringer også snakker mer om disse næringene på Stortinget (2017-2021).
Resultatene er tydelige.
Politikere som har aksjer i oppdrettsnæringen og eiendomsforvaltning, snakker også mer om oppdrett og boligpolitikk på talerstolen.
- I gjennomsnitt hadde politikere som har investert i bedrifter som driver med eiendomsutvikling ni prosent sannsynlighet for å snakke om eiendom eller bolig i løpet av forrige stortingsperiode.
- Til sammenligning hadde de som ikke hadde aksjer i eiendomsutvikling kun to prosent sannsynlighet for å snakke om dette.
- Tilsvarende forskjeller kan ses for politikere med aksjer i oppdrettsnæringen. Politikere som oppga å ha aksjer i bedrifter som Salmar og Lerøy hadde nesten dobbelt så stor sannsynlighet for å snakke om sjømat, fisk og opprett på Stortinget, som de uten aksjer i oppdrettsnæringen (ti versus seks prosent).
Det samme mønsteret gjelder også for flere andre sektorer.
Det er ikke tilfeldig hvem som eier aksjer. Politikere på høyresiden eier oftere aksjer enn de på venstresiden. Samtidig snakker politikere på høyresiden mer om næringsinteresser, fordi dette er en sentral del av deres politiske plattform.
Tilsvarende sammenheng mellom aksjeinvesteringer og talefokus kan også forsterkes av komitémedlemskap på Stortinget.
Kunnskap om og interesse for spesifikke sektorer kan også tenkes å gjøre en bedre i stand til å ta beslutninger på vegne av næringen, samtidig som kjennskapen til næringen påvirker hvilke investeringer politikeren gjør.
Det er dermed ikke nødvendigvis slik at det å eie aksjer gjør at politikerne tar dårlige beslutninger, ei heller at det at politikerne snakker mer om næringer de er økonomisk eksponert mot, beviser at det er ugler i mosen.
Det oppstår imidlertid problemer når gjentatte habilitetsbrudd trekker oppmerksomheten bort fra viktige debatter.
Skandalene knyttet til politikere og aksjeeierskap har uten tvil overskygget diskusjoner om retningslinjer i helse- og omsorg, byutvikling og skolepolitikk i høstens lokalvalg. I tillegg opplever flere land i verden at tilliten til politikerne er synkende. Da er det ekstra viktig at vi unngår situasjoner som gir grunn til å stille spørsmål ved politikernes evne til å styre på best måte.
Hittil har strategien vært å gi mer åpenhet om politikernes økonomiske interesser.
En alternativ strategi, som i større grad bidrar til å unngå unødvendig støy og mistillit til politikerne, er å sette krav om at politikerne avstår fra å investere i enkeltbedrifter mens de er valgt inn på Stortinget.
Det er ikke uvanlig å eie aksjer. Samtidig er det ingen menneskerett å være politiker. Det er derfor verdt å stille spørsmål ved folkevalgte representanters rett til å bedrive økonomisk virksomhet som kan påvirke deres virke og legitimitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
