Jeg registrerte med overraskelse at Tina Bru i sitt innlegg om prisveksten i DN 7. september blant annet skrev følgende: «Vi gikk også mot å øke matvareprisene like mye som SV sikret flertall for». I partilederdebatten i Arendal sa Erna Solberg: «Regjeringen har økt matvareprisene i jordbruksoppgjøret i år, som noen av oss var mot». Dette er overraskende og nye toner, da jeg trodde Høyre ønsket at utfordringene i næringslivet i størst mulig grad skulle løses i markedet.

Det gjelder visst ikke for landbruket. For å sette dette i sammenheng, kan vi se på Bondens prisindeks (bpi) utarbeidet av Agri Analyse. Den viser at siden fjerde kvartal 2020 til og med andre kvartal 2022 er bondens kostnadsvekst på ulike innsatsfaktorer beregnet til rundt 35 prosent, mens den generelle inflasjonen (kpi, SSB) har vært på rundt åtte prosent. Prissjokket truer produksjonen på kort og lang sikt. I jordbruksoppgjøret i år skjedde kompensasjonen primært gjennom betydelig økning av budsjettmidler. I jordbruksoppgjørets inntektsvirkning beregnet for 2023, på cirka 7,5 milliarder skyldes bare 1,5 milliarder økte målpriser.

Vi skulle tro Høyre ville hatt mer på pris og mindre på staten. Ser Høyre for seg at jordbruket skal få dekket mindre av kostnadsveksten, eller skal statlige overføringer dekke enda mer?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.