Dagens Næringslivs politiske redaktør Frithjof Jacobsen har tegnet sitt helt spesielle norgeskart i sin artikkel «Misnøyen har rynker» lørdag 12. september.

Det er sjelden man ser en så enøyd beskrivelse av skillelinjer i norsk politikk. Jacobsen er opptatt av å etterlate et bestemt inntrykk – at dagens store bevegelser i velgermassene først og fremst er et uttrykk for nostalgisk populisme fra aldrende menn.

Men nye fakta peker i en helt annen retning enn at kjernen i de store og pågående velgervandringene i Norge har «rynker». Tvert imot har misnøyen både husbanklån, stasjonsvogn og barnevogn. Det er slik at unge og velutdannede mennesker av egen fri vilje velger å slå rot i bygd og by over hele landet, og de er opptatte av det føres en politikk som sikrer deres interesser.

En måling fra Infact gjort for Amedias aviser i Nord-Norge 9. september, speiler dette. Senterpartiet er blitt største parti i aldersgruppen 30 til 44 år i hele den nordligste landsdelen. Mens Ap er gubbepartiet, og størst blant de over 65 år.

Samme uke viste en stor måling fra Sentio at Senterpartiet er klart største parti i aldersgruppen 30 til 39 år i hele Trøndelag.

Men dette passer naturligvis ikke inn i virkelighetsbildet til Dagens Næringsliv, en avis som i sin meningsdannelse fremstår som en blogg for synsing og splittende identitetspolitikk i Oslo sentrum, snarere enn en avis som opplyser om – og setter dagsorden for – norsk næringsliv.

Det som tidligere var en viktig rettesnor for finans og industri langs hele kysten i pendelen mellom Frogner og Hammerfest, er blitt stadig mindre relevant.

Det er fordi evnen til å observere og forstå Norge har gått tapt. 17. juli kunne vi høre avisens finansredaktør Terje Erikstad fortelle på Dagsnytt 18 at til tross for at det ikke er det minste tvil om at Stortingets skattepakke til oljenæringen sikret ordrebøker og reddet arbeidsplasser langs kysten, så var det «feil» arbeidsplasser som ble reddet.

Kanskje er dette bare et uttrykk for den radikale og ytterliggående politiske kulturen som er under oppseiling i Oslo, og som viser den enorme avstanden til resten av Norge. De fleste med tilhold og ståsted i sentrum av norsk virkelighet, vil forstå at aktiv industripolitikk som holder folk i arbeid er en helt avgjørende faktor for et rettferdig grønt skifte som ikke øker forskjellene i landet dramatisk.

Fremtiden er ikke her i morgen, den må skapes langsomt, og den må være samlende. Men øyehøyde og respekt for et slikt perspektiv, er en hygienefaktor flere observatører i norsk presse nå har forlatt fullstendig.

Knapt noen har formulert dette fenomenet mer presist enn forfatteren Alf R. Jacobsen i sommer: Det er Peer Gynt som herjer i hovedstadens politiske overklasse, som lever i en fabelverden av utopier og undergangsfantasier, helt frakoblet inntektene som daglig får det norske samfunnsmaskineriet til å gå rundt.

Dagens Næringsliv har gitt opp å være riksavis og har ikke lengre tilstedeværelse nord for Oslo. Avisen har barrikadert seg i Christian Kroghs gate og trukket seg tilbake både fra Trondheim og Tromsø, der avisen tidligere hadde faste korrespondenter som leverte glimt fra verdiskapende aktivitet.

Da kan man saktens lure på hvem det er Frithjof Jacobsen og DN skriver for. Om det er et nasjonalt publikum, eller for å få anerkjennelse i en liten krets rundt en pølsegryte innenfor Ring 3. Det er dessverre nærliggende å tro at det er rundt pølsegryten vi finner de viktigste kildene til den raljerende politiske analysen.

Her er det ingen vilje til dialog, eller evne til å legge øret til bakken og lytte til folkets puls. Denne utviklingen ser vi tendenser til i stadig flere land; med dårlig skjult folkeforakt i et lite politisk og medialt sjikt. Det er grunn til å advare mot dette; for det gir grobunn for økende mistillit mellom de styrende og de styrte.

Politikken og de redaktørstyrte medienes aller første bud burde være å respektere og forstå misnøyen med styringspartiene og komme velgerne i møte, i stedet for å tegne nedlatende karikaturer av hvilke mekanismer som ligger bak.

Man bør konsentrere seg om å skildre Norge slik det er, ikke slik man ønsker at det er.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.