Lederlønnsutvikling i selskaper staten er eier i, kan lett skape høy temperatur. Det er forståelig. Fellesskapets midler skal forvaltes fornuftig, og hensynet til moderasjon skal ivaretas. Samtidig er lønn et viktig verktøy for å rekruttere til stillinger med mye ansvar. Selskapene staten eier må ha mulighet til å tilby konkurransedyktige lønninger.

Lønnsutviklingen skal også bidra til å fremme lederadferd som er i selskapets og eiernes interesse.

Ved årsskiftet overførte vi mer reell makt over noterte allmennaksjeselskapers lønnspolitikk til eierne, gjennom en endring allmennaksjeloven. I den forbindelse har vi utført en grundig gjennomgåelse og oppdatering av retningslinjene for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selskaper staten eier.

Vi gjør nå flere grep for å bidra til mer åpenhet, innsyn og kontroll med lederlønningene. Gjennom vedtektsendringer gjøres allmennaksjelovens nye regler gjeldende for de aller fleste selskaper staten eier – ikke bare de noterte allmennaksjeselskapene. Det gir eierne mer makt og reell innflytelse over selskapets lønnspolitikk.

Eierne skal kunne påvirke lønnspolitikken i en retning som fremmer selskapets langsiktige interesser.

Tidligere var det kun rådgivende avstemming om lederlønn på generalforsamlingen. Nå skal styrets retningslinjer for lederlønninger underlegges en bindende avstemming.

Nå skal styrets retningslinjer for lederlønninger underlegges en bindende avstemming

Det er også blitt langt vanskeligere for styrene å fravike egne retningslinjer. Styrene er med andre ord nå mer bundet av generalforsamlingens vedtak enn tidligere. Med andre ord: Styret utformer og anbefaler, mens generalforsamlingen bestemmer.

Vi vil ikke kun ha åpenhet om hva lederne har fått utbetalt i lønnskompensasjon. Vi vil også ha mer åpenhet og innsyn i hvordan godtgjørelsesordningene er utformet, hva som gir høy uttelling og hvordan ordningene skal bidra til selskapets verdiskaping. Dette har det ofte vært vanskelig å få innsyn i, og vi som eiere har ikke hatt godt nok informasjonsgrunnlag til å vurdere om ledernes avlønning står i stil med innsatsen og selskapets resultater.

Hensikten er selvsagt ikke å pålegge selskapene nok en administrativ byrde, men å fremme verdiskaping, og legge til rette for mer aktiv eierutøvelse på lederlønnsområdet. Nå får eierne bedre og mer presis informasjon.

Vi er også tydeligere på at hensynet til bærekraftig verdiskaping for eier skal innarbeides i godtgjørelsesordningene. Gode prestasjoner er først gode når de bidrar til et mer bærekraftig selskap.

Styrets retningslinjer for lederlønn skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. Dette stiller krav til styrene om å legge avgjørende vekt på selskapets langsiktige interesser, og vil gjøre oss i stand til å opptre som en enda mer ansvarlig eier.

Moderasjon har kanskje ikke vært et fyndord i styrer og ledelser. Nå fremhever vi dette som en klar og selvstendig forventning som selskapene aktivt skal forholde seg til i sine godtgjørelsesordninger.

Med det mener jeg blant annet at selskapene ikke skal betale mer enn nødvendig for å tiltrekke og beholde ønsket kompetanse.

Vi har også utvidet virkeområdet for retningslinjene til å gjelde hele konsernet, dersom selskapet er slik innrettet. Det skal ikke være selskapets organisering som avgjør om statens forventninger gjelder.

Med regelendringen i allmennaksjeloven og våre nye retningslinjer for lederlønn i selskaper staten eier, har staten som eier fått enda bedre muligheter til å utøve godt eierskap og være en aktiv og ansvarlig eier.

God generalforsamlingssesong!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.