«Uten bedriftene slukkes lysene i Norske grender» er overskriften på et innlegg skrevet av ungdomspartiene fra Høyre-regjeringen, publisert i Dagens Næringsliv 4. juli. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Men oppskriften fra Civita-ungdommen gir hverken bedrifter eller lys i norske grender, når de velger å gå bort fra politikken som har gitt arbeidsplasser og næringsliv i hele Norge, og velger skattekutt og sentralisering foran aktiv næringspolitikk.

Når bedrifter som nLink i Sogndal blir spurt om hva den trenger for å satse, så svarer de «bredbånd og barnehager». For å tiltrekke seg ansatte og være konkurransedyktig, trenger bedriften i Sogn og Fjordane et godt tilbud til barnefamiliene og en måte å effektivt kommunisere med omverdenen på. Begge deler styres av politikk.

Politikere skaper ikke arbeidsplasser. Det er det ansatte og bedriftseiere som gjør. Men det er politikernes jobb å gjøre hverdagen deres enklere.

Regjeringens skattekutt har kostet 150 milliarder. På spørsmål om hvor mange arbeidsplasser det har skapt, har den ikke noe svar. Det er fordi skattekutt ikke har noen bevist effekt på sysselsetting. Det hjelper ikke gründerbedriften på Gjøvik når millionærene på Oslos beste vestkant får milliarder i skattekutt. Men det gir mindre rom for å prioritere velferdstilbud til alle.

I Norge bor vi i hele landet. Det viser at politikk fungerer. Det viktigste vi kan gjøre for at ungdom bosetter seg i distriktene, er at det er arbeidsplasser til dem. Unge folk blir ansatte og bedriftseiere, men de blir også foreldre som vil ha gode barnehager, og voksne barn som vil ha gode sykehjem til foreldrene sine.

Derfor er god velferdspolitikk som kommer hele landet til gode, også god næringspolitikk.

Når regjeringen legger ned fødetilbud i Kristiansund og lærerutdannelse på Helgelandskysten, blir det mindre attraktivt for unge folk å bosette seg der. Når regjeringen legger ned trafikkstasjoner over hele landet sånn at ungdom i Nord-Norge må reise en hel arbeidsdag for å ta lappen, så gjør ikke det at flere unge vil bosette seg nordpå.

Når regjeringen legger ned fødetilbud i Kristiansund og lærerutdannelse på Helgelandskysten, blir det mindre attraktivt for unge folk å bosette seg der

Civita-ungdommen skriver at det har vært mye debatt om lokalisering av offentlige tjenester de siste årene. Den eneste grunnen til det, er at moderpartiene deres har foreslått å sentralisere tjeneste etter tjeneste. Men det er ikke sentralisering og skattekutt som er den norske suksessen, det er offentlige investeringer og høy organisasjonsgrad. Og ikke minst en aktiv næringspolitikk.

Rolf Hellem var stortingsrepresentant for Nordland da han fra kjøkkenbordet sitt i Narvik skrev de ti oljebud i 1971. Der sto det blant annet at oljen skulle tilhøre fellesskapet, og at staten skulle være aktiv eier og forvalter av ressursene. Det var aktiv næringspolitikk. Det ga Norge en rikdom vi aldri hadde vært i nærheten av tidligere, men minst like viktig sørget Rolf Hellem for at rikdommen kom alle til gode. På grunn av aktiv næringspolitikk bor og jobber vi derfor i hele landet.

Når vi går til valg på en felles fremtid for hele landet, så handler det om mer enn bare å gi bedriftseiere en positiv bunnlinje. For det viktigste i livet må være det viktigste i politikken, og da trenger vi tjenester nær der folk bor. Slik at det er mulig for bedriftene å drive der, og for eiere og ansatte å leve og bo der. Det skal gjelde enten du bor på Alna, i Tana eller Mo i Rana.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.