Jeg vil på det sterkeste avvise at jeg har gitt misvisende svar til Stortinget, slik jusprofessor Mads Andenæs påstår i DN 12. mai.

Det er mye man kan tak i av det Andenæs skriver. La meg nøye meg med dette: Esa var raskt ute med å stille spørsmål om EØS-saken. At kontrollorganet åpnet formell sak mot Norge, var offentlig kjent og også nevnt i kontrollhøringen i Stortinget 27. november 2020.

Korrespondansen med Esa er tilgjengelig på Arbeids- og sosialdepartementets nettsider og vi har omtalt vårt syn på Esas betraktninger i svar til kontrollkomiteen.

Etter åpningsbrevet fra Esa har Efta-domstolen kommet med sin uttalelse, hvor de viser til de fire friheter. Det samme har Arnesen-utvalget gått grundig inn i, i granskningsrapporten om EØS-saken. Nå skal norsk Høyesterett fastsette gjeldende rett. Jeg oppfatter at Stortinget har vært enig i at det er domstolene som nå må avklare rettstilstanden. Dette er viktig for å få satt et endelig punktum i saken.

Det som er misvisende, er Andenæs' påstand om at Esa har konkludert. Esa har hittil uttrykt sitt foreløpige syn på saken i et åpningsbrev. Esa kan – basert på vårt svar 25. februar 2021 – gå videre til neste steg, en såkalt grunngitt uttalelse. Først da gir Esa uttrykk for sitt endelige syn på saken, begrunner dette og pålegger eventuelt Norge å treffe tiltak.

Dersom Norge og Esa ikke kommer til enighet, kan Esa ta saken videre til Efta-domstolen, med påstand om at EØS-avtalen er brutt. I så fall blir det Efta-domstolen som konkluderer i saken.

Uavhengig av Esa og Høyesteretts behandling har regjeringen altså satt ned et lovutvalg som skal se på om folketrygdloven kan gjøres tydeligere enn i dag. Arbeidet pågår og vi får råd om dette før sommeren. Vi kan ikke gå inn og forandre kun ett sted, gjennomgangen bør gjøres på en helhetlig måte.

Selv om vi nå avventer avklaringene i Høyesterett, så vil departementet selvfølgelig studere uttalelsen fra Efta-domstolen grundig både med tanke på spørsmålet om rettstilstanden før og etter 2012 og de øvrige svarene på spørsmålene som Høyesterett stilte.

Når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak, vil vi selvfølgelig ikke begrense omtalen til forholdet til trygdeforordningene, men også omtale forholdet til annen EØS-rett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.