Dagens Næringsliv har nylig avslørt hvordan Norge er på kollisjonskurs med EU over en avtale om grønt industrisamarbeid, og hvordan norske byråkrater aktivt jobber for å få inn olje og gass som prioritert samarbeidsområde.
EUs representanter ønsker derimot formuleringer om å holde arktisk olje og gass i bakken, i tråd med EUs grønne giv, og har flere ganger strøket punkter foreslått av Norge om EUs langsiktige støtte til videre norsk oljeleting og –investeringer.
Regjeringen bruker europeisk energisikkerhet som argument for å utvinne ressurser i Arktis, både i norsk offentlig debatt og i lobbyarbeid overfor EU, selv om eventuelle funn i dag vil ta omtrent 15 år før produksjonen er i gang. Ny arktisk olje og gass har ingen relevans for den pågående energikrisen. Dette er også EU klar over.
EUs posisjon i en grønn industriavtale med Norge må være i henhold til annen EU-politikk, deriblant arktisstrategien, lagt frem i fjor. Her legger de tydelig vekt på at olje, gass og kull skal bli værende i bakken i arktiske områder, og at EU skal unngå å kjøpe fossil energi fra Arktis.
Da Arktis-strategien ble vedtatt av alle EU landene i fjor, ble den avfeid og latterliggjort av norske politikere og oljeindustri. Bellona mente da at dette er noe den norske regjeringen faktisk må forholde seg til. De pågående forhandlingene er en påminnelse om at EU mener alvor.
Bellonas kontor i Brussel, som i dag teller 18 personer, registrerer betydelig frustrasjon i EU-systemet over Norges posisjoner på olje og gass.
Slik vi forstår det, har EU foreløpig ikke svart på Norges henvendelse om et nytt møte. Det virker som forhandlingene i praksis har stoppet fordi EU ber Norge velge – grønn industri med EU, eller arktisk olje og gass på egen hånd.
Etter et møte i juni i år kom EU og Norge med en felles erklæring, eller «Joint Statement», hvor Europakommisjonen anerkjenner at Norge fortsatt kan være en stor leverandør av olje og gass til Europa, også etter 2030, og at EU støtter videre leting for å levere til det europeiske markedet. Den forsøkes brukt nå for å få inn et samarbeid på olje og gass også i industriavtalen.
Men erklæringen fra juni sier ingenting om Arktis, ettersom kommisjonen selvsagt må forholde seg arktisstrategien. Det er også verdt å merke seg at Norge ikke har fått gjennomslag for konkrete referanser til 2040 eller 2050 på olje. Dette vil ikke Europakommisjonen være med på.
Over mange år har norske politikere søkt å få på plass miljøavtaler i ulike former med EU. Gjennom en eventuell industriavtale er det fra norsk side ønske å løse batteritollspørsmålet som er oppstått som følge av brexit. Avtalen vil legge til rette for bedre dialog og tilgang for norske myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn til EUs interne prosesser, men den innebærer ikke noen nye markeder, subsidier eller privilegier.
I utkastet til avtaletekst krever EU at avtalen dreier seg om den eksterne dimensjonen av EUs grønne giv – for å tydeliggjøre at Norge ikke skal behandles som om vi er på innsiden av det indre marked.
Det vil likevel være et stort nederlag for norske næringsinteresser, og for næringsminister Jan Christian Vestre, om avtalen havarerer. Ikke minst vil det kunne gjøre betydelig skade på Norges relasjon med EU og styrke inntrykket av norske myndigheter kun som talerør for olje og gass, på bekostning av andre og grønne næringer.
For regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre må det være pinlig at spillet om oljen lekkes til mediene. Det er sjelden man får så klare bevis på hvordan Norge opptrer overfor EU bak lukkede dører, og hvor hardt Norge driver oljelobby utenfor landets grenser.
Det er et svært viktig signal at EU nå ser ut til å holde denne linjen. Det må også den norske debatten ta inn over seg.
Avtalen innebærer ikke noen nye markeder, subsidier eller privilegier
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.