Det er viktig at det ikke er svingdør mellom profesjonell lobbyisme og politisk makt. Profesjonelle lobbyister er ikke et gode i et demokrati. Men det er en grunn til at de oppstår.

Vibeke Mohn Herberg
Vibeke Mohn Herberg

Norske politikere ser ut til å tro at norsk politikk er lett å påvirke, og at det dermed er unødvendig å kjøpe slike tjenester. Eks-politiker Snorre Valen mener man bare kan plukke opp telefonen og ringe departementet. Professor Kjell Arne Rørvik mente i VG at ingen trenger å kjøpe tjenester de kan google seg til.

De har delvis rett. I de fleste saker og de fleste virksomheter er det nok å ta direkte kontakt, delta i høringer eller be om møter. Forskning viser at det er lav terskel for demokratisk deltagelse i Norge. Men det er ikke alltid sånn.

Norsk politikk følger ikke alltid lovens oppskrift. Samferdselsminister Knut Arild Hareide varslet eksempelvis i høst at han vil beholde krav om helseattest for at eldre skal få beholde førerkortet, på tross av at Stortinget har vedtatt det motsatte. Og finansskatten ble vedtatt endret i 2018 – fortsatt har ingenting skjedd. I mange saker mener virksomheter at de har behov for de politiske tolkene som finnes i kommunikasjonsbransjen.

Vil man profesjonell lobbyisme til livs, bør man slutte å rase og heller ta to grep som har effekt: Gjøre politikken mer åpen og regulere bransjen bedre.

Dette er ikke unike eksempler. Pressens offentlighetsutvalg har en lang liste med åpenhetskrav til den nye regjeringen

Pressen er et verktøy for politisk åpenhet, og de må få bedre tilgang til politiske beslutninger. Sammenlignet med andre land har pressen gode vilkår. Jan Tore Sanner ba likevel som finansminister embetsverket vente med å gi pressen innsyn i dokumenter fordi han ikke var «tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt».

Statsminister Erna Solberg nektet å gi innsyn i sin kalender, på tross av reaksjoner fra Stortingets ombudsmann. Trygve Slagsvold Vedum nektet å stille til debatt da han ble utfordret på partiets klimapolitikk hos NRK. Dette er ikke unike eksempler. Pressens offentlighetsutvalg har en lang liste med åpenhetskrav til den nye regjeringen.

Det bør også bli lettere for vanlige folk og virksomheter å forstå grunnlaget for politiske beslutninger. Eks-politikeren og professoren Per Espen Stoknes raste i DN over at politikk er sirkus, skandalejakt og såpeopera i frustrasjon over at spill trumfer kunnskap – i hans øyne. Det er å ta i. Men da NHH-studenter viste at formuesskatten ikke hindrer norsk verdiskaping, avviste Erna Solberg den nye kunnskapen som en «studentrapport».

Professor Guttorm Schjelderup sa da klokelig at politikeres mangel på vilje til å ta innover seg kunnskap gjør det lettere for lobbyinteresser å få gjennomslag for sine saker.

Vil man gjøre profesjonelle lobbyister overflødige, bør regjeringen starte med et åpenhetsløfte til folket:

  • Gi innsyn: Prioriter innsyn og praktiser meroffentlighet.
  • Lytt og forklar: Juster politikk etter ny kunnskap, og være åpne om grunnlaget for politikken.
  • Svar: Still opp når mediene spør – ikke når det tjener strategien.

Reguleringer av bransjen gjennom lobbylov og -register er blitt stemt ned i Stortinget, men stadig flere land innfører disse reguleringene. Det er på tide å få det på plass i Norge.

Det vil ha en umiddelbar effekt om staten også bruker alle sine innkjøpsmidler til å tvinge frem endringer. Regjeringen kan finne inspirasjon hos Røde Kors, som i et anbud tidligere i år både krevde åpne kundelister og at byråene ikke kunne jobbe med bettingselskaper, våpen-, tobakk-, pornografi- og alkoholbransjen eller med selskaper som er utelukket fra Oljefondet.

Regjeringen kan også presse kommunikasjonsbransjen til å lage bedre ordninger for selvregulering. Profesjoner som advokater og journalister, og andre bransjer, har utvalg eller nemnder som behandler brudd på felles regelverk. Kommunikasjonsbransjen la imidlertid ned organisasjonen Komm i 2019, og dermed også sitt etiske utvalg.

Nå har Abelia rådgiverplakaten for sine byråmedlemmer, og et etisk råd, men det er ingen reell makt bak denne konstruksjonen.

Lobbyisme er ikke farlig hvis den følger regler. Fordi bransjen ikke tar utfordringene på tilstrekkelig alvor, trenger vi imidlertid en dytt.

Vil politikerne påvirke kommunikasjonsbyråene i en ny retning, kan de sette i gang. I dialog med en bransje som forhåpentlig fremover tar de etiske utfordringene på større alvor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.