Under dekke av å «redusere forskjeller» fører regjeringen en politikk som får velstående nordmenn til å flytte ut av landet. Dersom de fem prosent rikeste privatpersonene flytter ut av Norge kan regjeringen selvsagt skryte av at de har redusert forskjellene kraftig. Problemet er imidlertid at vanlige folk ikke har fått det bedre av den grunn. Snarere tvert om.

Sylvi Listhaug
Sylvi Listhaug (Foto: Rodrigo Freitas)

Hvis de 20 mest velstående nordmennene flytter til utlandet, medfører det nesten to milliarder kroner mindre i skatt til fellesskapet hvert år. Det betyr mindre penger til skole, barnehager, samferdsel, eldreomsorg og helse. Det betyr rett og slett mindre velferd for vanlige folk.

Det som er enda verre, er at en slik politikk fører til færre investeringer, satsinger og arbeidsplasser i privat næringsliv. Trygge gode jobber er selve fundamentet i vanlige folks liv. Dette setter Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre i spill.

Svaret fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet er at staten skal eie. Staten skal bestemme. Staten skal bli rikere. Staten skal forsyne seg enda mer av verdiene som skapes i privat næringsliv.

Det er oppsiktsvekkende hvordan de to partiene har tatt en radikal kursendring i den økonomiske politikken. Senterpartiet som tidligere sto side om side med Fremskrittspartiet om viktigheten av verdiskaping spesielt i distriktene, har nå kapitulert og kommet til den konklusjon at det er riktig å hente enda flere milliarder fra distriktene inn til statens pengebinge i Oslo.

Det er nesten ikke til å tro at Senterpartiet er blitt en kopi av Sosialistisk Venstreparti i den økonomiske politikken.

Stort bedre er det ikke å bevitne Arbeiderpartiets reise. Det en gang så økonomisk ansvarlige partiet er nå så redd for fremveksten til SV og Rødt, at de kopierer den økonomiske politikken til de venstreradikale partiene. De gjennomfører tidenes skattesjokk for privat næringsliv, som reduserer investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser.

Samtidig gjennomføres overprisede oppkjøp av privat eiendom og dyre byråkratiske prosesser, mens skattepengene til vanlig folk brukes i hopetall for å investere i symbolske klimatiltak som aldri vil være lønnsomme.

På tidlig 2000-tallet gjennomførte Jens Stoltenberg store reformer i eierskapspolitikken, som blant annet fikk selskaper som Telenor, Statoil og DNB til å blomstre. Samtidig solgte han offentlige verdier bare i 2000 og 2001 for til sammen 28 milliarder kroner (inflasjonsjustert er det over 40 milliarder kroner i dagens kroneverdi). Nå har vi fått et Arbeiderparti som ikke lenger ser verdien av privat næringsliv og privat investeringsvilje.

Arbeiderpartiet har med dette mistet sin troverdighet som et ansvarlig økonomisk styringsparti.

I Norge har vi vært relativt enige om at vi skal ha et bredt samspill mellom offentlig og privat sektor. Verdier som skapes av private, kommer fellesskapet til gode gjennom arbeidsplasser, skatteinngang, innovasjon og velferd. Trygge offentlige tjenester har vært et konkurransefortrinn for norsk privat næringsliv. Denne balansen, og samfunnskontrakten er nå Arbeiderpartiet og Senterpartiet i ferd med å rive ned.

Det er skremmende at regjeringen syns det er viktigere å tekkes Rødt og SV enn å ha en politikk som bygger velferdssamfunnet.

Regjeringen styres av frykt for Sosialistisk Venstreparti, Rødt og selvsagt LO-pampene på Youngstorget. Når LO-lederens krav er «å ta de rike», så viser det hvor makten i denne regjeringen ligger. Makten ligger ikke hos lokale Sp-ordførere som protesterer høylytt mot utarmingen av havbruksnæringen. Makten ligger ikke hos Ap-ordførere, som vurderer å gå til søksmål mot egen regjering. Og makten ligger i hvert fall ikke hos vanlige folk, som opplever at lommeboken blir slankere, mens pengebingen til staten blir større.

Makten i denne regjeringen ligger helt ytterst til venstre, hvor forståelsen for den norske velferdsmodellen åpenbart er helt borte.

Regjeringen har ikke lykkes med mye, men den kan lykkes med å redusere forskjellene i Norge. Privatpersoner rømmer landet og investeringer flagges ut til andre markeder. Det gjør forskjellene mindre, men vanlige folk fattigere.

Prisen vi må betale for denne regjeringens løsninger er økt arbeidsledighet, slankere lommebøker for vanlige folk, og at fremtidig bæreevne i velferdssamfunnet reduseres. Det er en pris vanlige folk ikke bør betale.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke norsk næringsliv. Ikke fordi vi syns synd på de rikeste i Norge, som nå av hensyn til sine bedrifter må flytte ut av Norge, men fordi vi ønsker trygge arbeidsplasser, bedre skole, mer vei, og bedre eldreomsorg.

Vi står ved et veiskille som kan prege det norske velferdssamfunnet i mange år fremover. Skillet går mellom de av oss som ser viktigheten av privat næringslivs bidrag til fellesskapet, og regjeringen som tror statskapitalisme er fremtidens løsninger. Vanlige folk går en kald vinter og en fattig vår i møte med dagens regjering.

Regjeringen styres av frykt for Sosialistisk Venstreparti, Rødt og selvsagt LO-pampene på Youngstorget

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.