De færreste blir gründere. For det koster svette og tårer – og kan ende med økonomisk tap. Det er langt tryggere å bli sittende i en greit betalt jobb, med faste oppgaver og en oversiktlig karrierevei. Derfor lar de fleste være.

Dag Inge Ulstein
Dag Inge Ulstein

Alle skal ikke være gründere, men vi er helt avhengige av at flere tar sjansen i årene fremover. Årsaken er ganske enkel. Det er helt nødvendig for at næringslivet omstilles og utvikles, slik at vi sikrer velferden for kommende generasjoner og samtidig tar oss gjennom det grønne skiftet.

Magne Supphellen
Magne Supphellen (Foto: Marit Hommedal)

Et hovedspørsmål er derfor hvordan vi kan styrke motivasjonen og legge til rette for at flere blir gründere, enten innenfor eller utenfor etablerte virksomheter.

Forskning på området peker på to overordnede motivasjonsfaktorer: Hvor attraktivt det er å være gründer – og mulighetene for å lykkes.

Attraktiviteten handler om autonomi, om utløp for skapertrang og skaperglede – og selvsagt om den potensielle økonomiske gevinsten. Holdninger til gründerskap i egen omgangskrets og i samfunnet for øvrig, har også betydning.

Behovet for å skape er hoveddrivkraften. Gründere jager etter opplevelsen av å se ideer bli transformert til nye produkter og tjenester som tas i bruk og vinner en plass i markedet. Vurderingen av mulighetene for å lykkes handler om egen erfaring og kompetanse, samt tilgangen til ressurser, forbilder og veiledere/mentorer.

Så hvordan kan vi løfte attraktiviteten og styrke forventningene om å lykkes med nyetableringer?

Svaret fra venstresiden, og da særlig ytre venstrepartiene SV og Rødt, er mer statlig kontroll og høyere skatter. Det vil si mindre frihet for gründere og lavere gevinst av innsatsen. Hvordan skal det kunne gi oss flere gründere?

KrF har målrettede tiltak for å styrke både motivasjonen og mulighetene for å lykkes med nyetableringer. Gründerskap må inn i hele utdannelsesløpet. De unge må få mer kunnskap om betydningen av entreprenørskap og jevnlig inspirasjon fra norske gründere.

Særlig er det behov for at unge kvinner blir kjent med kvinnelige gründere.

Studenter med egne gründerprosjekter må kunne utvikle disse som en del av utdannelsen

I høyere utdannelse må kurs og programmer sørge for at studentene får delta i reelle nyetableringer. Det vil gi flere smaken på skapergleden.

Studenter med egne gründerprosjekter må kunne utvikle disse som en del av utdannelsen, med tett oppfølging av faglige mentorer. Samtidig må det opprettes langt bedre ordninger for å stimulere faglig ansatte til å delta i nyetableringer utenfor utdannelsesinstitusjonene.

Vi ser særlig et behov for å løfte kompetansen og ferdighetene innen områdene internasjonal markedsføring og kommersialisering av innovasjoner. Regjeringens storsatsing på forskningsbasert grønn innovasjon har gitt fantastiske resultater. Men skal innovasjonene tas i bruk i stor skala og virkelig løfte verdiskapingen, må innovasjonene i enda større grad omsettes til sterke merkevarer i konsument- og bedriftsmarkedene internasjonalt.

Der har vi mye å gå på.

Bedre systemer for skalering og internasjonalisering av småselskaper er et annet viktig satsingsområde, med stort vekstpotensial.

Sist, men ikke minst: Mulighetene for å lykkes som gründer er kritisk avhengig av evnen til å bygge tillit. Man kommer ingen vei uten denne evnen. Forskning har vist at tillit har tre «hovedkilder»: Kompetanse/ferdigheter, integritet og omtanke. Gode ferdigheter er en forutsetning, men heller ikke nok.

Det er først når man i tillegg er til å stole på, og demonstrerer evne til å forstå andres perspektiver, vise omtanke og skaper gjensidig nytte, at tillit utvikles for alvor.

Derfor må slike tema høyere på agendaen i norsk skole, også i høyere utdannelse. Vi må derfor også anerkjenne og styrke sivilsamfunnets viktige rolle i denne sammenheng.

Integritet og evne til omtanke utvikles tidlig i barne- og ungdomsårene i sosiale settinger; i foreningslivet, i idretten, i menighetene – og ikke minst i hjemmene.

Politiske tiltak for å stimulere verdiskaping og gründerskap må ses i sammenheng med politikken for utdannelse, forskning, familie og ideell sektor.

Det handler om å legge stadig bedre til rette for skaperevnen og skapergleden – og koble dette med etisk bevissthet og evnen til omtanke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.