Vi forsto tiden vi levde i og ga svar folket trodde på, sa Trygve Bratteli da han ble spurt hvordan Ap klarte å vinne så mange valg på 1950- og -60-tallet. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ser hverken ut til å forstå tiden han lever i eller gi svar folk tror på (Vedums innlegg «Det finnes ikke magiske tiltak som fjerner prisveksten» i DN 4. september).
Tiden vi lever i nå er preget av at mange må stramme inn livreimen, og flere merker at månedsbudsjettet blir trangere.
For et år siden manet Vedum til nøktern pengebruk for å holde renten nede. Siden da har Arbeiderpartiet og Senterpartiet økt oljepengebruken med over 50 milliarder og økt skattene med over 40 milliarder. Norges Bank har selv skrevet at offentlig pengebruk har vært med på å presse renten oppover.
Mange av utgiftene har vært nødvendige, blant annet for å håndtere Ukraina-krigen. Men regjeringen har også prioritert egne dyre merkesaker, som rekordhøye jordbruksoppgjør, oppretting av flere fylkeskommuner og politikontorer politiet selv ikke vil ha.
Regjeringen kunne ha ventet med egne valgløfter og heller prioritert folks privatøkonomi og trygge arbeidsplasser sterkere. Men det har den bevisst ikke gjort.
I fjor fikk folk 18.000 kroner mindre å rutte med. Den største økningen skyldes økt rente. Men også strøm, drivstoff, mat og andre utgifter har steget i pris. De siste årene har også eiendomsskatten økt med nesten 50 prosent, langt mer enn den generelle prisveksten som har økt med 22,8 prosent. 18 prosent sier de sliter med å betale regningene sine, og stadig flere betalingssaker går til inkasso.
For å lette presset på folks økonomi har Høyre foreslått at Høyre-styrte kommuner skal holde de kommunale skattene og avgiftene nede. Statsminister Jonas Gahr Støre kalte forslaget vårt «urealistisk». Finansministeren «slaktet» forslaget i VG. Men når politikere ikke prioriterer, er det noen andre som må gjøre det. Hvilke fritidsaktiviteter har vi råd til, hvordan blir ferien, må vi nedjustere matbudsjettet eller må vi rett og slett be om hjelp?
Høyre-styrte kommuner skal prioritere bedre, slik at innbyggerne slipper å få stadig høyere regninger. Det er ansvarlig å forsøke å holde skatter, avgifter og gebyrer nede i en tid hvor alt blir dyrere.
Foreløpig er det folk, bedrifter og jobbskaperne som må plukke opp Arbeiderpartiet og Senterpartiets skatteregning.
Unge har fått halvert skattefradraget hvis de sparer til bolig gjennom BSU-ordningen. I tillegg fjernet regjeringspartiene jobbskattefradraget, som ville gitt unge med lav inntekt 5000 kroner i skattelette.
Bedriftene har fått nye skatter, økte skatter og midlertidige skatter. Bedrifter som ansetter mennesker med høy utdannelse, må betale mer i skatt. Norske eiere får nok en gang en større skatteregning i fanget enn utenlandske eiere. Kun tre prosent i næringslivet har tillit til regjeringens skattepolitikk. Vi har allerede hørt flere historier om utenlandske investorer som bevisst unngår å investere i Norge på grunn av regjeringens politikk.
Dette er hverken forutsigbarhet eller trygg økonomisk styring.
Vedums forslag til statsbudsjett har en lei tendens til å be alle andre enn staten om å prioritere. Offentlig sektor får kompensert alle prisøkninger, mens det gjøres lite for å drive staten mer effektivt eller utvikle reformer som ruster økonomien for fremtiden.
Utfordringene for Norge står i kø. Vi må øke verdiskapingen i norske bedrifter og få flere i arbeid. Det avgjør hvor mye folks lønninger kan vokse og hvor stort handlingsrom vi får på budsjettene til å løse felles utfordringer. Det er kjernen i en ansvarlig økonomisk politikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.