For første gang er kvalitet og pengebruk innen sykehjem og hjemmebasert omsorg i Norge analysert. Tall fra de 190 største kommunene er grunnlaget for analysen Kvalitet19, i regi av NHO Service og Handel. Kvalitetsindikatorene vi har benyttet, er de som kommunene må rapportere til Helse Norge.

Disse kvalitetsindikatorene har vi sammenstilt med økonomiske tall for sykehjemsdrift og hjemmetjeneste i kommunene. 32 kommuner kommer da ut med toppscore. To av tre vinnerkommuner samarbeider mye med eksterne leverandører innen ett eller begge tjenesteområder, viser vår undersøkelse.

Høy kvalitet og kostnadseffektiv drift finnes også i enkelte kommuner som driver alt selv.

Partier på venstresiden, nå også Arbeiderpartiet, går likevel til valg på å rekommunalisere velferdstilbudet i landets kommuner. Dermed hopper de bukk over det faktum at Norges vellykkede velferdssamfunn er basert på «proffentlig» drift – privat og offentlig samarbeid.

I Norge har vi i mange år løst helt sentrale samfunnsoppgaver ved at små og store bedrifter samarbeider med kommunene og staten innen en rekke sektorer. Det synes mange velgere at det er fornuftig å fortsette med: Et stort flertall, ifølge TNS’ Helseundersøkelse 2019, vil at kommuner fortsatt skal samarbeide med private selskaper for å tilby gode velferdstjenester av høy kvalitet innenfor sykehjem og hjemmetjenester.

Når debatten om kommunenes velferdstilbud sporer av ideologisk, mister vi blikket for hva som bør være viktigst: Hvordan skal befolkningen som trenger omsorgstjenester ha det her i landet, og hvordan vi skal dekke behovet deres i tiårene som kommer?

Det kan være flere grunner til at det er diskusjonen om bedrifter innen dette området blir anstrengt: Konkurranseutsetting er fremdeles relativt lite utbredt innen helse og velferd i Kommune-Norge (selv om det ikke virker slik). I 2017 var andelen sykehjemsplasser drevet av private selskaper totalt 11 prosent. Vi er rett og slett vant med at visse tjenester skal drives av kommunene, ettersom de i ni av ti tilfeller er det i dag.

I Norge har vi ikke særlig mye rapportering av kvalitet på tjenestene. Jeg har derfor etterlyst obligatorisk kvalitetsrapportering en rekke ganger. Det er nemlig vanskelig å ha en debatt om noe vi egentlig ikke har mye kunnskap om. Dermed har debatten om samarbeid ofte vært ført utelukkende om økonomi. Nordmenn er selvsagt opptatt av at tjenester skal være kostnadseffektive, men vi mener også at vi skal ta oss råd til å betale for den kvaliteten vi trenger.

Ingen er opptatt av å komme på det billigste sykehjemmet, alle vil så klart på det beste.

Kvalitet19 viser også at norske kommuner – uavhengig om de driver i egenregi eller kjøper tjenester av eksterne – har mye å hente på å gjøre tjenestene mer kostnadseffektive. Når vi ser på drift av tjenester som omsorg, renhold og eiendomsdrift, er det samlede økonomiske effektiviseringspotensialet nesten syv milliarder kroner årlig. Dette tilsvarer drift av 5750 nye sykehjemsplasser på landsbasis, og de plassene vet vi at det blir behov for.

Samarbeid med små og store bedrifter kan gi kommunen bedre oversikt og kontroll med ressursbruken. Analysene våre viser også at samarbeidet bidrar til økt valgfrihet, bedre styringsmidler og mer tid til tjenesteforbedring og kvalitet. Når kommunen skal levere god kvalitet og utvikle velferdstilbudet sitt, er det rett og slett fornuftig å ha noe å sammenligne med. Eksemplene er mange på at private selskaper gjennom å gjøre oppgaver på andre måter, skaper tjenester som det offentlige er gode på å iverksette, også i egen regi.

De kommende tiårene vil demografiske endringer øke etterspørselen etter velferdstjenester av høy kvalitet. Samtidig som behovene blir større, vil inntekter vi i dag tar for gitt reduseres, ettersom dette skjer samtidig som statens inntekter fra olje og gass blir mindre. Det vil skape et stort press på tjenestetilbudet og kreve av oss at vi blir enda flinkere til det vi allerede er gode på: Samarbeide om å skape tjenester som er bra for innbyggerne, arbeidsplasser som er trygge for dem som jobber der og ordninger som er bærekraftige over tid.

Vi er på feil spor når valgkampen skal dreie seg om driftsform og forretningsmodell i velferden i stedet for kvalitet på tjenestene og hvordan vi skal dekke behovet i fremtiden. Vi har mange bedrifter rundt om i landet som strekker seg for å bidra til god pleie og respektfulle pasient- og brukeropplevelser. Dette er ikke tiden for å bryte med en modell som virker, men tiden for å samarbeide om å bli enda mer proffentlig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.