Det er nå ett år siden de første smitteverntiltakene førte til nedstengningen av store deler av Norge, og arbeidsledigheten er mer enn dobbelt så høy som før pandemien. Mange nordmenn er blitt permitterte, spesielt arbeidstagere fra lavtlønnede bransjer som er hardt rammet av smitteverntiltakene.

For å hjelpe bedrifter og arbeidstagere i en svært usikker situasjon har permitteringsordningen flere ganger blitt utvidet. Vi er bekymret for at dette grepet vil gjøre en vond situasjon verre.

Morten Trasti
Morten Trasti

De aller fleste permitterte har hatt en inntektsnedgang på over 20 prosent til tross for at Stortinget i fjor økte kompensasjonsgraden for permitterte. Grunnen til at permitterte ikke blir fullt ut kompensert for lønnen sin, er antagelsen om at de må ha et økonomisk incentiv til å søke ny jobb, ellers vil færre gjøre det. Det er to svakheter ved dette argumentet.

For det første har det blitt tydelig i løpet av det siste året at det er flere årsaker enn lønn som får oss til å gå på jobb. Det å være en del av et fellesskap, ønsket om å bidra og egen identitet er også viktige faktorer.

For det andre påtvinges en mindre gruppe å bære en uforholdsmessig stor andel av kostnadene ved å bekjempe viruset. Gevinsten av lavere smittetrykk kommer hele samfunnet til gode. Derfor er det urimelig at de som jobber i bransjer som rammes hardest av smitteverntiltak straffes både økonomisk og belastes sosiale kostnader knyttet til det å miste jobben.

Innlegg: Krisepakkene? God, gammeldags høyrepolitikk dnPlus

I tillegg er en forutsetning for permittering at du har en jobb å gå tilbake til. Vi har ikke tatt godt nok innover oss at vaner og behov er endret det siste året, og at det derfor er langt fra sikkert at de samme jobbene fortsatt vil være der når smitteverntiltakene oppheves.

Kostnadene begynner nå å dukke opp. Siden forrige høst har Lindorff sett en økning i inkassokrav på regelmessige husholdningsutgifter til strøm, telekomtjenester og varekjøp. Dette er regninger som normalt prioriteres, og økningen i inkassosaker tyder på at flere med forholdsvis lav lønn sliter økonomisk.

Samtidig ser det ut til at flere med forholdsvis høy lønn får en romsligere økonomi. Flere i denne gruppen har spart mer på grunn av lavere forbruk på ferier, restaurantbesøk og andre aktiviteter som begrenses av smitteverntiltak. Mange har også dradd nytte av lavere renter, økte boligpriser og børsoppgang.

Dette er i sterk kontrast til lavtlønnede, som i liten grad eier egen bolig, investerer i aksjer eller sparer.

Innlegg: Kommer vi til å se på pandemien som det beste som har skjedd oss? dnPlus

De samfunnsøkonomiske kostnadene som kommer av økte inntektsforskjeller, kan vokse seg store over tid. Derfor bør det tenkes nytt. For å få flere i jobb når smittesituasjonen tillater det, kan det være bedre å slutte å utvide og forlenge permitteringsordningen og heller øke arbeidsledighetstrygden.

Et slikt grep vil medføre at flere bytter status fra permittert til arbeidsledig. Det vil føre til at flere arbeidsledige aktivt søker seg ny jobb og kan komme raskere tilbake til arbeidslivet. I tillegg bør arbeidsledighetstrygden, som i dag er lavere enn permitteringsutbetalinger, økes for å unngå at folk havner i økonomisk uføre i denne krevende tiden.

Med andre ord bør arbeidslinjen nå revurderes, minimum frem til samfunnet gjenåpnes. Hvis ikke legges en urimelig høy andel av kostnadene på permitterte lavtlønnede som ønsker, men ikke kan, gå på jobb.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.