Den viktige Shot-undersøkelsen som kartlegger studentenes helse og trivsel, har for første gang spurt norske studenter om psykiske lidelser. Tidligere har de nøyet seg med å snakke om «psykiske helseplager». Nå har de tatt i bruk et spørreskjema som ligner spørsmål du får på lege- og psykologkontorer.

Hjemme på studenthybelen svarer 41 prosent av studentene på en slik måte at forskerne bak mener de er klinisk deprimerte. Omtrent like mange har en angstlidelse.

Jørgen Flor
Jørgen Flor

Samme uke leser vi i D2 om hvordan unge voksne «lærer» om psykiske lidelser på Tiktok. Språket deres er allerede forandret: Fremfor å være triste og nervøse har de depresjon og angst. Når spørreundersøkelsene kommer, er begrepene allerede velkjente.

Problemet er at vi ikke vet om de bruker begrepene riktig.

Hvis studentene hadde kommet på mitt kontor, ville jeg antageligvis spurt mange av de samme spørsmålene. Men jeg ville også snakket med dem flere ganger over uker eller måneder.

Jeg ville sett etter fysisk uro, vurdert om de klarer å holde konsentrasjon og oppmerksomhet i løpet av samtalen, lagt merke til blikkontakt og ansiktsuttrykk/mimikk. Jeg ville spurt om detaljer rundt selvmordstanker, søvn og appetitt.

Underveis hadde jeg gjort en klinisk vurdering av om pasienten tilfredsstiller en diagnose, eller om tilstanden kan beskrives som en livskrise. Kanskje har de nylig mistet jobben eller slått opp med kjæresten.

Slik informasjon kommer naturligvis ikke frem på et spørreskjema.

Diskusjoner om forskningsmetodikk må vi overlate til forskere. Men som de selv skriver, har ingen sammenlignet skjemaet deres med hvordan erfarne psykologer og psykiatere ville vurdert dette.

Det er også grunn til å lure på om de som faktisk velger å svare på slike undersøkelser er spesielt motivert til det, for eksempel ved at de selv har psykiske helseplager.

Det har store konsekvenser hvis disse tallene stemmer.

Rådet for psykisk helse er alarmert, og sier vi nå har sikker kunnskap om psykiske lidelser hos studentene. I så fall har Shot identifisert at 20–30 prosent av norske studenter er underdiagnostiserte, og er heller ikke gitt behandling for sin psykiske lidelse. Da er det for sent å snakke om forebygging, bedre lavterskeltilbud på studiestedene eller bedre økonomisk trygghet for studentene.

Mennesker med psykiske lidelser skal få helsehjelp – studenter eller ei.

I så fall må helseminister Kjerkol belage seg på å bruke de tre milliarder kronene i opptrappingsplanen for psykisk helse på studentene alene, hvert eneste år. Vi bør også regne med stort frafall, eller i det minste kraftige forsinkelser av studieprogresjonen. Psykiske lidelser påvirker nemlig funksjonsnivået i stor grad.

Hver eneste dag er psykologer og leger restriktive med å ta frem diagnosemanualen. Vi frykter psykeliggjøring, medikalisering og overbehandling av alminnelig strev. Da er det forstemmende at en spørreundersøkelse, gjennomført én gang, skal etablere en slik «sannhet» om forekomsten av psykiske lidelser.

La oss i stedet snakke om studentenes psykiske helse uten å henfalle til sykdomsbegreper.

Til slutt vil jeg også understreke: Folk flest skal være trygge på at diagnoser på psykiske lidelser er overlatt til kvalifiserte klinikere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.