Det har kommet sterke reaksjoner mot den inngåtte handelsavtalen mellom Efta og Mercosur så lenge Amazonas brenner. Sterke krefter mener Norge bør presse president Jair Bolsonaro i Brasil til å verne regnskog ved å utsette ratifisering. Et slikt tiltak vil ramme handel innen alle sektorer, og oppleves som et utilbørlig press som skaper motstand blant brasilianerne generelt. Dessuten sitter Vesten selv i klimaglasshus ved at vi står for en urimelig stor andel av verdens CO2-utslipp gjennom høyt forbruk. Så i teorien fortjener vi samme «straff».
Vi kan imidlertid oppnå vern av regnskog ved å tilby å kjøpe bærekraftig biodrivstoff som rent konseptuelt er lettere å forbinde med arealbruk enn industriprodukter Brasil ellers selger til verden. Et positivt incentiv kan dessuten ha langt større effekt enn en negativ straff. Norge (og EU) har satt ambisiøse mål for transportsektoren med hele 40 prosent biodrivstoff innen 2030. Bransjen sliter med å fremskaffe nok bærekraftig vare. Avansert biodrivstoff fra norsk cellulose gir for små volum og vil være for dyr i uoverskuelig fremtid. De resulterende høye drivstoffprisene vil trolig ikke bli akseptert av velgerne, jevnfør bompengemotstanden, og dermed risikerer vi nok en gang at klimamålene ikke oppnås.
Dessverre har Brasil allerede ryddet og ødelagt en stor andel av sin regnskog. Først felles tømmeret for salg, så rykker kvegbøndene inn og til slutt er mye av jorden så utarmet at den brakklegges. Dette triste faktumet kan snus til en mulighet. EU-direktiv for fornybar energi vil tillate å bruke alle typer landbruksprodukter for bioenergi såfremt det kan påvises at det ikke medfører at leveranser til matmarkedet fortrenges. På forlatt og degradert jord i Brasils regnskog vil slike indirekte arealbruksendringer ikke utgjøre noe problem. Aktiv dyrking gir økt beskyttelse av jorden og vil dessuten utgjøre en lett tilgjengelig reserve i det øyeblikket verden trenger mer mat.
Den politiske utformingen er enkel og kjent. Vi kan videreføre toll på landbruksprodukter for biodrivstoffmarkedet, men deretter gi enkeltland kvoter og tollfrihet i handelsavtalen mot at de sparer gjenværende regnskog. Som foretrukket leverandør til Europa med høy betalingsvillighet for bærekraftig biodrivstoff, vil Brasil kunne tjene langt mer enn ved å selge tømmer, kveg og soya til verdensmarkedspriser.
Avtalen vil også være troverdig på sikt. Hvis de likevel gjenopptar hugst av regnskog etter en stund, kan vi enkelt bytte tilbake til fossil olje i raffineriene. Det er lettere for oss å akseptere noe mer CO2-utslipp for å presse en motpart ved å stoppe kjøp, enn det er for Brasil å miste et enormt marked over natten. Vi er i en sterk forhandlingsposisjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.