I dommen i Belgia fikk et par 63.000 euro i erstatning fordi de fikk to friske tvillinger, som ikke var slik som de hadde bestilt på en IVF-klinikk i Brussel.

Historien starter i 2010 da det spanske paret fikk et barn med den arvelige blodsykdommen betatalassemi. Tilstanden kan behandles med stamcelletransplantasjon, men ingen av foreldrene kunne donere til barnet da de var bærere av tilstanden.

Bjørn Hofmann
Bjørn Hofmann

De ble derfor rådet til å prøve å få et barn som ikke hadde tilstanden selv, men som kunne donere benmarg til det syke barnet. Dette kalles ofte «hjelpesøsken». De henvendte seg til en klinikk i Brussel som utførte preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD). Det vil si at de befruktet flere av kvinnens egg med mannens sæd og så tok de ut en celle fra hvert av embryoene.

Cellene ble analysert, og planen var å sette inn ett av embryoene som ikke hadde sykdommen, men som kunne bli et barn som kunne være benmargsdonor for det syke barnet.

Men noe gikk galt på veien. Paret fikk et par friske tvillinger, som ikke kunne donere til det syke barnet. Dette ga dem altså ikke det forventede utbyttet – altså et hjelpesøsken. Istedenfor fikk de en ekstra forsørgerbyrde med å få tvillingene.

Dette gjorde at de gikk til erstatningssak mot klinikken i Brussel – og vant.

Kvinnen fikk 27.000 euro i oppreisning, og mannen fikk 11.000 euro for sjokket som de opplevde da de fikk vite at tvillingene ikke kunne være donorer for det syke barnet og for risikoen ved den ekstra (nytteløse) graviditeten.

I tillegg fikk paret 25.000 euro fordi de hadde fått ett ekstra barn i familien (tvillingen).

Det kan derfor virke som om paret er tilkjent en reklamasjonsrett for ikke å ha fått barn som bestilt. Klinikken i Brussel har innrømmet imidlertid at den hadde satt inn feil embryo i kvinnen. Man kan derfor hevde at paret får erstatning for følgene av en feil som er begått.

Men saken er litt mer komplisert.

Etter at paret fikk tvillingene, lot kvinnen seg behandle på nytt i Madrid. Denne gangen gikk det bra. Paret fikk i 2018 et barn som ikke hadde betatalassemi og som kunne være donor for det syke barnet.

Slik kunne man tenke at historien endte godt, men paret hadde måttet gå igjennom en ekstra graviditet og det syke barnet hadde fått forsinket behandling. For det ble barnet tilkjent 5000 euro.

I diskusjonen om hjelpesøsken har det vært sentralt at hjelpesøsknene ikke skulle være midler (eller «reservedelsbarn») for syke søsken. I denne saken hadde paret på forhånd bestemt seg for at de bare skulle ha tre barn. Når de da fikk et fjerde barn, kan man hevde at dette barnet bare ble til for å redde et eldre søsken.

Det interessante er at foreldrene langt på vei bekrefter dette da de gikk til sak mot klinikken i Brussel og søkte erstatning for at de fikk et barn som de ikke hadde planlagt. (De reiste sak etter at alle fire barna var født). Saken gir slik støtte til dem som har hevdet at hjelpesøsken fremmer et instrumentelt forhold til barn og mennesker.

I Norge var både PGD og hjelpesøsken forbudt i den norske bioteknologiloven i 2003, men den omstridte Mehmet-saken gjorde at begge ble tillatt i 2004. Mehmet fikk aldri noe hjelpesøsken.

Det er heller ikke kjent at noen syke barn har fått hjelpesøsken i Norge. Derimot har mange par fått barn ved hjelp av PGD.

Rettssaken i Brussel aktualiserer flere av problemstillingene knyttet til hjelpesøsken og peker sammen med flere andre saker på at reklamasjonsrett på barn er noe vi må forholde oss til i tiden som kommer.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.